Hjelmeland vil ta brannforbudet tilbake inn i industriplanen
Kommunestyret strøk to sikkerhetsbestemmelser. Fire klager senere foreslår kommunedirektøren å gjeninnføre den ene.
Areal- og forvaltningsutvalet i Hjelmeland behandler 1. september fire klager på reguleringsplanen for Viganeset nord industriområde. Innstillingen tar én av dem delvis til følge.
Bestemmelsene som ble strøket
Etter høringen fremmet Statsforvalteren motsegn fordi ROS-vurderingen manglet. Administrasjonen utarbeidet da en ny risikovurdering for hele nordre del av Viganeset, pluss en supplering for selve planområdet.
Kommunedirektøren tilrådde to avbøtende tiltak. Det ene var å videreføre bestemmelsen fra den gamle planen fra 2014 om at virksomheter med spesiell brann- eller eksplosjonsfare ikke tillates – og utvide forbudet til også å gjelde virksomheter som gir vesentlig økt trafikk- og transportbehov. Det andre var et rekkefølgekrav om at fylkesvei 4678 og 4680 skulle oppgraderes før slik virksomhet kunne tillates.
Begge bestemmelsene ble tatt ut ved kommunestyrets behandling 28. mai. Det er nettopp dette klagene retter seg mot.
Kommunedirektøren foreslår nå å ta klagen delvis til følge, slik at den delen av bestemmelsen som sto i den opprinnelige planen videreføres: industri, håndverk og lagervirksomhet tillates, virksomhet med spesiell brann- eller eksplosjonsfare tillates ikke, og kommunen kan nekte virksomheter som sjenerer omgivelsene med røyk, støv, lukt eller annet.
Det punktet går videre til kommunestyret for endelig avgjørelse. De øvrige klagepunktene foreslås ikke tatt til følge, og sendes til Statsforvalteren i Rogaland.
Planen måtte fornyes for å kunne ekspropriere
Bakgrunnen for hele saken er en frist. Den opprinnelige planen fra 2014 er «utgått på dato» når det gjelder ekspropriasjonshjemmel: siden arealerverv ikke ble gjennomført innen ti år etter planvedtaket, måtte planen fornyes.
Kommunestyret har i to vedtak, i 2023 og 2024, bekreftet at kommunen vil ekspropriere areal til industriformål her.
Fire klagere, én av dem grunneier
Klagene kommer fra grunneieren av arealet i planområdet, fra to eiere av eiendommer på Hundsnes, og fra Askvik velforening, som representerer befolkningen i sitt nærområde. Grunneieren motsatte seg allerede i høringen både regulering til industri og innløsning.
Kommunen har også mottatt en bekymringsmelding videresendt fra Rogaland fylkeskommune, fra en beboer på Hundsnes. Den er ikke formulert som klage, men som spørsmål til Statsforvalteren og fylkeskommunen om deres faglige vurderinger, konsekvenser og prosess. Fordi spørsmålene ikke var stilt til kommunen, omtales de ikke nærmere i klagesaken.
Hva er rettslig klageinteresse?
Saksframlegget bruker uvanlig mye plass på et juridisk spørsmål: hvem som har rett til å klage.
Etter forvaltningsloven § 28 kan et enkeltvedtak påklages av en part eller «annen med rettslig klageinteresse». For reguleringsplaner omfatter det normalt personer eller virksomheter med en konkret, aktuell og tilstrekkelig nær tilknytning til planen og dens virkninger.
Framlegget siterer forarbeidene om at vedtaket må berøre klagerens rettsstilling slik at det er «rimelig og naturlig» at vedkommende får klage, og viser til at rettspraksis deler dette i tre grupper: de som grenser mot partsbegrepet, de som hver for seg ikke er tilstrekkelig berørt men sammen vil være det, og ideelle organisasjoner som arbeider for et bestemt formål.
Utvalget behandler i alt tolv saker, blant dem fire klagebehandlinger i byggesaker og en søknad om fradeling av driftsenhet i Målandsdalen. Kommunedirektør Janne Johnsen signerte saksframlegget 18. august. Utvalgsleder er Silje Sværen.