Hjelmeland regnet seg fram til at veiene ikke er for dyre
Kommunedirektøren svarte på spørsmålet om anbud med en regresjonsanalyse av alle landets kommuner.
Kommunestyret i Hjelmeland ba i budsjett- og handlingsplanen for 2026–2029 om en sak der egen kommunal drift av veier vurderes opp mot anbud til private. Svaret kom til formannskapet 27. august, og det inneholder statistikk av et slag man sjelden ser i et saksframlegg.
Belysningen forklarer 78 prosent
Hjelmeland brukte 162 372 kroner per kilometer kommunal vei i 2025. Det er klart lavere enn landet uten Oslo, som brukte 207 546 kroner, men noe høyere enn snittet i KOSTRA-gruppe 6 på 147 010.
Nabokommunen Bjerkreim skiller seg ut med svært lave kostnader per kilometer. Kommunedirektøren nøyde seg ikke med å konstatere det, men kjørte en regresjonsanalyse på alle landets kommuner.
Sammenhengen mellom driftsutgifter per kilometer og hvor stor andel av veiene som er belyst, er høyt statistisk signifikant, med p under 0,001. Formelen som kommer ut er: netto driftsutgifter per km = 107 984 + 1 726 × (andel kommunale veier med belysning i prosent).
Forskjellen i lyssetting forklarer statistisk om lag 78 prosent av forskjellen i ressursbruk mellom Hjelmeland og Bjerkreim. Rasutsatthet, bruer, tunneler og klima kan forklare noe av resten.
Konklusjonen: kommunedirektøren finner ikke grunnlag for å hevde at Hjelmeland skiller seg ut med uvanlig høye kostnader til kommunale veier.
Modellen er allerede blandet
Premisset i bestillingen – kommunal drift mot privat anbud – stemmer ikke helt med virkeligheten. Hjelmeland har allerede en hybridmodell der mye av driften utføres av private.
Kommunen har ett årsverk knyttet til veidrift, pluss noe beredskap, hovedsakelig brøyting. Årsverket brukes dels til å følge opp avtalene med de private leverandørene, dels til å fikse akutte forhold som mindre hull i veien og tette kummer.
Saken legges fram til orientering. Kommunedirektør Janne Johnsen signerte den 29. juli.
Tjue saker på fire timer
Formannskapet hadde et fullt program fra klokka to til seks: bemanningsplan og driftsmodell for den nye svømmehallen, deltakelse i Trainee Ryfylke, kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge, og ny avtale om drift og bruk av Jøsenfjorden barnehage og Fjordahuset.
To saker gjaldt penger som ikke strekker til: oppgradering av garderobene ved Årdal skule og Bjødnabu lysløype trenger begge økte midler.
Ordfører Anita Husøy Riskedal signerte innkallingen 20. august. På lista sto også status for tilfluktsrom, salg av areal på Viganeset sør, og utbygging på Eikehaugen.