Utvalgslederen i Gjesdal ville nekte termiske sikter på hjortejakt – og tapte 3 mot 5
Marit Høie (H) foreslo å stryke paragrafen om nattoptikk før forskriften går på høring. Gjesdal er én av flere kommuner som nå åpner for teknologien.
Utvalg for kultur og samfunn i Gjesdal møttes i formannskapssalen i Storahuset onsdag 26. august klokka halv ni. Utvalget fikk fire orienteringer før sakslista – om Frilager ved daglig leder Bente Hetland, om Ålgård svømmehall, om Fritidsbussen og om gjødselforskriften.
Nattoptikk til hjortejakt
Kommunedirektøren foreslo å sende en ny forskrift om forvaltning og jakt på rådyr, hjort og elg ut på offentlig høring. Den viktigste endringen er en ny paragraf 3, som åpner for bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler til jakt på hjort i åpent terreng «for å avverge alvorlig skade på natur- eller samfunnsinteresser som følge av høy bestandstetthet».
Utvalgsleder Marit Høie (H) fremmet et endringsforslag med én setning: «§3: Punktet strykes. Det åpnes ikke for bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved jakt på hjort i Gjesdal.»
Forslaget fikk tre stemmer – to fra Høyre og én fra Lene Simmerøy (Ap) – mot fem for kommunedirektørens forslag, som dermed ble vedtatt.
Forskriften setter samtidig minstearealet for vald til 12 000 dekar for elg, 1 000 dekar for hjort og 500 dekar for rådyr, og fastsetter at fellingsavgiften for elg og hjort følger maksimalsatsen i Stortingets budsjettvedtak. Den skal etter planen tre i kraft 2. november 2026, og erstatter to eldre forskrifter – hvorav den ene først trådte i kraft 1. juli i år.
Nydyrking: tre forslag, tre utfall
Den mest sammensatte saken gjaldt en klage fra Tjøtta gard på et vedtak om nydyrking på Eidland. Kommunedirektøren innstilte på at klagen ikke tas til følge, og at saken sendes Statsforvalteren i Rogaland.
Åsmund Kyllingstad (Sp) foreslo en mellomløsning: å ta klagen delvis til følge og godkjenne 8,6 dekar for nydyrking, mens omtrent ett dekar i øst ikke godkjennes, fordi arealet «må tas vare på for å ivareta hensynet til verna vassdrag, og for å ivareta det biologiske mangfoldet som er knyttet til slike våte arealer». Den østlige grensen skulle settes i terrenget til en større steinblokk.
Begrunnelsen hans bygget blant annet på et poeng om at kartet ikke stemte med terrenget: området som tidligere ble avslått er i gårdskartet vist som jorddekt fastmark, men vegetasjonen i felt viser at større deler har mer enn 50 prosent kulturgras og kan defineres som innmarksbeite – og kommunedelplanen for naturmangfold åpner for at nydyrking bør skje på innmarksbeiter.
Svein Arild Tjemsland (FrP) gikk lengst og ville ta klagen fullt til følge, med tillatelse til å nydyrke hele det omsøkte arealet på ti dekar, forutsatt en tilstrekkelig vegetasjonssone mot Øystravatnet og Holmåna. Forslaget fikk én stemme og falt.
Kyllingstads forslag fikk tre stemmer – Sp, KrF og FrP – mot fem for kommunedirektørens innstilling, som ble vedtatt. Klagen går dermed videre til Statsforvalteren.
240 000 eller 1,6 millioner til asfalt
Utvalget skulle også ta stilling til asfaltering av parkeringsplassen ved Dirdal kyrkje. Kommunedirektøren foreslo å bevilge ytterligere 240 000 kroner til delvis asfaltering og forsvarlig overvannshåndtering, med oppmerking og tilrettelegging for HC-parkering og sykler.
Svein Arild Tjemsland (FrP) ville i stedet asfaltere hele hovedparkeringsplassen, med overvanns- og flomhåndtering, HC-parkering, sykkelparkering og belysning – en kostnad han anslo til om lag 1,6 millioner kroner, finansiert fra disposisjonsfondet.
Kommunedirektørens forslag fikk åtte mot én stemme.
Ålgård kirkegård åpnes for kistegraver igjen
Utvalget vedtok enstemmig å gjenåpne Ålgård kirkegård for kistegraver, med fullmakt til kommunedirektøren om å vurdere en antallsbegrensning per år dersom det skulle vise seg nødvendig.
Fire vilkår følger med. Ålgård kirke og bårehuset ligger innenfor et område registrert som kulturmiljø av regional verdi, og bårehuset skal prioriteres til rehabilitering i handlings- og økonomiplanen for 2027–2031. Det skal ikke gjøres synlige terrenginngrep som kan forringe eksisterende topografi og utforming. Og i forbindelse med sletting av eldre graver skal kommunedirektøren kartlegge eksisterende graver og vurdere fredning av enkeltgraver eller områder på kommunens kirkegårder.
Eldrerådet hadde behandlet saken 20. august og vedtatt det samme enstemmig. Saken går til formannskapet og kommunestyret 14. september.
Busslusa i Åfaret skal bort
Utvalget vedtok enstemmig å be kommunedirektøren utarbeide forslag til endring av tre reguleringsplaner – Ålgård nord, Gjesdal idrettspark og Kodlidalen – ved å fjerne stengningen og busslusa i Åfaret og endre rekkefølgekravet som gjelder stengningen.
Begrunnelsen er å «ivareta best mulig framkommelighet og trafikksikkerhet i området rundt Gjesdal idrettsplass». Forslaget skal på høring til naboer, vellag og offentlige høringsinstanser før det kommer til politisk behandling, og kostnadene dekkes av midler avsatt til prosjektet «Adkomstvei Solbakkane–Skyttarveien».
Utvalget valgte også komité til TV-aksjonen 2026.