Klepp eier to aksjer på Rauland fra 1984 – kommunedirektøren visste ikke om det
Den årlige innkallingen til generalforsamling fikk kommunedirektøren til å undersøke saken. Nå foreslås aksjene solgt, uten at noen har funnet ut hvorfor de ble kjøpt.
Formannskapet i Klepp møtes i formannskapssalen mandag 31. august klokka 16. Ni saker står til behandling, fra en 15,6 milliarder kroners jernbaneutredning til to aksjer pålydende 500 kroner stykket.
To aksjer ingen kunne gjøre rede for
Klepp kommune får hvert år invitasjon til generalforsamling i Rehabiliteringssenteret AiR AS på Rauland i Vinje. Kommunedirektøren «kjende ikkje til dette eigarskapet», heter det tørt i saksframlegget, men har nå sjekket hva selskapet er og hva det driver med.
Svaret fra økonomisjefen i AiR var at Klepp eier to aksjer, nummer 1409 og 1410, og at kommunen var blant de første som tegnet seg som eier da senteret ble etablert i 1984. Aksjene er pålydende 500 kroner hver og står ikke oppført i kommunens balanse.
Hvorfor de i sin tid ble kjøpt, er fortsatt ukjent. Det er gjort et søk i eldre arkiv hos IKA IKS, men «det er ikkje brukt mykje ressursar på å leita, sidan eigarandelen er så liten».
Kommunedirektøren innstiller på å selge. Begrunnelsen er nøktern: det virker rart å eie andeler i et selskap som ligger så langt fra Klepp at innbyggerne ikke kan bruke tjenestene, ingen av de andre jærkommunene er inne på eiersiden, og «det er ingen god praksis å eiga andelar i eit selskap, utan å vera ein aktiv og engasjert eigar».
Kjøperen er trolig allerede funnet. Kommunedirektøren i Vinje har sagt seg positiv til å innstille på kjøp. AiR er den største private arbeidsplassen i Vinje, og kommunen er største aksjonær. Om Klepp får pålydende for aksjene, er usikkert – men det skal ikke være et vilkår for salget.
Dobbeltspor til 15,6 milliarder
Den tyngste saken faglig er en fersk samfunnsøkonomisk analyse av Jærbanen, utført av Menon Economics på oppdrag fra et spleiselag av kommuner, fylkeskommune og næringsforening. Klepp bidro med 90 000 kroner.
Analysen gjelder dobbeltspor på strekningen Skeiane i Sandnes til Nærbø, som i dag er enkeltsporet. Dobbeltspor vil øke kapasiteten fra to til seks lokaltog i timen i rushtiden.
To hovedfunn peker samme vei. Investeringskostnaden er anslått til 15,6 milliarder 2025-kroner, altså 3,3 milliarder lavere enn tidligere estimat. Og passasjergrunnlaget har vokst raskere enn noen la til grunn: Jærbanen hadde nesten 6 millioner reisende i 2025, en vekst på nesten 30 prosent siden 2018. I 2025 var det allerede 290 000 flere reisende enn Jernbanedirektoratet anslo for 2030.
For de reisende innebærer dobbeltspor at reisetiden mellom Sandnes og Nærbø kuttes fra 22 til 16 minutter, over 25 prosent. Samlet sparer de reisende 220 000 timer i året, og færre forsinkelser og innstillinger kan gi ytterligere 42 000–79 000 timer. Trengselsulempene per reisende reduseres med rundt 60 prosent.
Prosjektet er fortsatt samfunnsøkonomisk ulønnsomt, med en netto nåverdi på minus 14,9 milliarder kroner. Saksframlegget setter det i sammenheng: «Alle større jernbaneprosjekter prioritert i NTP de siste årene har vært samfunnsøkonomisk ulønnsomme.» Lønnsomheten er bedret med 5 milliarder kroner siden analysen fra 2020 og 2,8 milliarder siden 2023.
Kommunedirektøren mener rapporten viser at tidligere vurderinger «har vært konservative og tilbakeholdne sammenlignet med den faktiske utviklingen», og innstiller på at den økte samfunnsnytten legges til grunn for innspill til neste nasjonale transportplan. Tilsvarende sak legges fram i alle kommunene som var med på spleiselaget.
Grendahall utsatt til neste valgperiode
Kommunestyret vedtok i fjor at det var «nødvendig å få avsett ei tomt til grendahall/idrettshall nær Engelsvoll skule», og ba om en sak før august 2026. Planavdelingen har levert en rapport på 33 sider som vurderer fire tomter, alle med et standardisert fotavtrykk på 40 ganger 60 meter – nok til en håndballbane, garderober, entré med sosiale soner og grendehusfunksjoner.
To alternativer er anbefalt videreført: tomta der Engelsvoll barnehage ligger i dag, og et alternativ i Kvednadalen som er valgt fordi det gir størst sjanse for å unngå konflikt med verneverdig eikeskog og hule eiker.
De to andre er frarådet. Alternativet øst for skolen krever omfattende terrengarbeid, har adkomst via privat gårdsvei, ligger på areal kommunen ikke eier og krever omdisponering av landbruksjord. Alternativet ved Mellemyrå ligger på «feil side» av Engelsvollvegen, der en trafikksikker adkomst via undergang gir lange omveier: «Faren for at det frister å ta snarvegen over fylkesvegen er stor og er vanskeleg å hindre. Ein slik trafikkrisiko er vanskeleg å forsvare i skulesamanheng.»
Men konklusjonen er at saken skyves. Barnehagealternativet forutsetter at Engelsvoll barnehage rives og erstattes av en ny barnehage på Anda – tomta er kjøpt, men bygget ligger ikke i investeringsbudsjettet. Kvednadalen-alternativet krever omregulering fra grønnstruktur, og et initiativ under forrige kommuneplanrevisjon ble møtt med innsigelse. Derfor bør arealendringen tas «på rett måte» under en full rullering av arealdelen. Neste anledning er i kommunestyreperioden etter valget høsten 2027.
Verken barnehagen på Anda eller grendahallen ligger i langtidsbudsjettet.
Ut av Nordsjøvegen
Kommunedirektøren innstiller også på at Klepp melder seg ut av destinasjonssamarbeidet Nordsjøvegen. Ni av de 17 medlemskommunene har allerede signalisert at de trekker seg fra 1. januar 2028, blant dem Stavanger, Sola og Eigersund.
Samarbeidet har økonomiske garantier ut 2027, men fra 2028 svekkes økonomien drastisk. På årsmøtet i juni 2026 ble det vedtatt at styret skal arbeide fram en modell for integrasjon med visit-selskapene i regionen, framfor å forsøke å revitalisere Nordsjøvegen som selvstendig organisasjon.
Klepp betaler i år 76 319 kroner i medlemstilskudd, pluss 8 500 kroner for oppføring i brosjyren. Oppsigelsesfristen er tre år, så et vedtak i 2026 betyr at kommunen må betale ut 2028 og først står utenfor fra 1. januar 2029.
Begrunnelsen er at Region Stavanger i stor grad har overtatt markedsføringen av regionen, og at Statens vegvesen har etablert Nasjonal turistveg Jæren. «To parallelle brosjyreløysingar for same region vert heller ikkje vurdert som nødvendig.»
Sluttrapporter og møtetidspunkt
To byggeprosjekter legges fram med sluttregnskap. Rehabiliteringen av 77-bygget ved Orre skule endte på 50,9 millioner kroner mot en ramme på 50,7 millioner – et avvik på 0,42 prosent, tross dårlige grunnforhold og behov for å forsterke konstruksjoner.
Plogenparken i Klepp sentrum har hatt en lengre reise. Prosjektet ble vedtatt i 2019, og to konsepter utviklet mellom 2019 og 2023 ble skrinlagt på grunn av høye bygge- og driftskostnader. I 2024 laget kommunen et nytt konsept i egen regi. Investeringsrammen ble justert underveis, fra 38,5 millioner kroner i 2023 til 45,225 millioner ved andre tertial 2025, blant annet som følge av økte tilskudd, videoovervåking og omdisponerte midler fra lekeplasser.
Formannskapet skal også ta stilling til om de politiske møtene skal flyttes til dagtid fra 2027, eller om dagens ettermiddagsordning skal videreføres. Kommunedirektøren har lagt fram begge alternativer uten å velge.
I tillegg står vertskommuneavtalen med Time om en felles ungdomsskole på Kvernaland fra skoleåret 2027/2028 på lista. Ungdomsrådet behandlet den 20. august og la til et eget punkt: rådet vil være med i navnesaken for den nye skolen.