Klepp skal betale 12,3 millioner for å sende ungdomsskoleelevene sine til Time
Vertskommuneavtalen om felles ungdomsskole på Kvernaland innebærer virksomhetsoverdragelse av lærerne ved Orstad, og at Klepp dekker 35,3 prosent av driften. Kommunestyret i Time behandler saken 9. september.
Time kommunestyre møtes i kommunestyresalen 9. september klokka 17. Seks saker står på lista, med vertskommuneavtalen om felles ungdomsskole på Kvernaland som den tyngste.
Initiativet kom fra Klepp
Klepp kommune spurte i brev 6. februar om muligheten for en felles framtidig ungdomsskole på Kvernaland. Time svarte i mars med elevtall og prognoser fram til 2034, og konkluderte med at det er plass til ungdomstrinnene fra både Frøyland og Orstad på én felles skole – forutsatt at deler av Kvernhallen tas i bruk. Hallen er bygget for sambruk mellom barneskolen og ungdomsskolen på Frøyland, og klasserommene der har hittil vært disponert av barneskolen.
Skulle det bli behov for flere elevplasser etter 2034, kan det løses med et tilbygg på Frøyland ungdomsskole.
Klepp spurte også om kommunen selv kunne drifte en felles skole. Etter møter mellom administrasjonene ble konklusjonen at det er naturlig at Time drifter, på grunn av det omfattende sambruket av byggene.
Lærerne overføres
Avtalen innebærer en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven kapittel 16. Klepp avgjør hvilke ansatte som omfattes, ut fra tilsettings- og kvalifikasjonskrav for undervisning på ungdomstrinnet, og skal drøfte overdragelsen med tillitsvalgte. De ansatte kan reservere seg mot overdragelsen. Når den er gjennomført, overføres arbeidsforholdet til Time, som viderefører vilkårene.
Regnestykket
Kostnadsfordelingen følger elevtallet. Orstad skole har 90 elever på 8.–10. trinn skoleåret 2026/27, Frøyland ungdomsskole 165. Klepps andel blir dermed 35,3 prosent det første året, og 36,4 prosent året etter, når Klepp har 94 elever og Time 164.
Med et påslag på fem prosent for husleie og fire prosent for administrasjon blir Klepps samlede kostnad 12 274 000 kroner for skoleåret 2026/27 og 13 661 000 kroner for 2027/28. Av dette utgjør elevkostnadene henholdsvis 11,0 og 12,3 millioner kroner, og skolehelsetjenesten 195 000 og 210 000 kroner. Beregningene forutsetter fire prosent lønnsvekst i 2026/27 og 3,7 prosent i 2027/28, i tråd med SSBs anslag.
Avtalen er bygget opp som den tilsvarende avtalen om Vardheia ungdomsskole. Hovedforskjellen er at Klepp eier 50 prosent av Vardheia og dermed tar halvparten av driftskostnadene til bygg og uteområde. Her er kostnadsfordelingen i stedet lagt på linje med andre interkommunale avtaler mellom de to kommunene.
Timemodellen dekker administrasjonsressurser, basisressurser til undervisning, arbeidstidsavtaler, funksjonstillegg og styrking. Den tar ikke høyde for hundre prosent stillinger til elever med særskilte behov, eller for bokmålsklasser dersom det utløser flere klasser enn elevtallet skulle tilsi. Elever fra Klepp som går på alternativ tilrettelagt opplæringsarena ved Orstad læringssenter på barnetrinnet, får tilbud om å fortsette der på ungdomstrinnet.
Én praktisk opplysning står også i saksframlegget: ungdomsskolen på Frøyland har ikke leirskole.
Bygget må tilpasses
Personalfasilitetene må utvides med arbeidsplasser til rundt ti ekstra årsverk, og den praktiske avdelingen for kunst og håndverk må utvides og rehabiliteres. Ventilasjonssystemet i ett av byggene skal kvalitetssjekkes for å sikre kapasitet.
Uteområdet holder derimot mål: basert på Helsedirektoratets foreslåtte krav om 30 kvadratmeter per elev har Frøyland-skolene kapasitet til 865 elever. Området mellom barneskolen og ungdomsskolen må likevel oppgraderes.
Det settes av 500 000 kroner til et forprosjekt høsten 2026 som skal kostnadsberegne tilpasningene. Selve arbeidet skjer våren 2027 og skal være klart til skolestart. Det vil bli søkt Husbanken om rentekompensasjon. Husleieinntektene fra Klepp skal finansiere Times samlede utgifter til sammenslåingen.
Elevene fra Orstad tas imot ved skolestart i august 2027.
Avskrivningstid: fra 40 til 80 år
Kommunestyret får også en orientering om hva en lengre avskrivningstid på vann- og avløpsanlegg betyr. Nye regler fra 2026 åpner for at ledningsnett kan avskrives over inntil 80 år, mens renseanlegg, pumpestasjoner og høydebasseng fortsatt har 40 år som maksimum.
Time har om lag 500 kilometer vann- og avløpsledninger, og rundt halvparten av nettet er bygget før år 2000. Saksframlegget lister opp hva som skjer med gamle ledninger: støpejernsledninger uten innvendig korrosjonsbeskyttelse som lekker og brister, belegg på innsiden av vannledninger som kan gi grobunn for skadelige bakterier og redusere kapasiteten, gamle PVC- og asbestsementledninger som blir sprø og lekker, vannkummer uten drenering som ikke er dimensjonert for belastningen, og spillvannsledninger som tæres innvendig av gasser og kan kollapse.
Det er ikke gjort noen automatisk overgang til 80 år. Kommunalteknikk har vurdert levetiden anlegg for anlegg. Ledningsnett fra før 2000 anslås å ha 50 til 70 års levetid, mens ledninger lagt etter 2000 antas å vare rundt 100 år. Men i kommuneregnskapet er det ikke mulig å identifisere anleggene fra før 2000 – hele verdien av ledningsnettet ble balanseført i samlesummer. Derfor er levetiden ikke økt for disse eldre anleggene.
Bokført verdi for VA-anleggene var om lag 474 millioner kroner ved utgangen av 2025, hvorav 418 millioner innenfor selvkostområdet. Endringen reduserer selvkostgrunnlaget med om lag 1,7 millioner kroner, som er to prosent av et samlet selvkostgrunnlag på 82,6 millioner i 2025.
Saksframlegget er tydelig på hva som er baksiden: kostnadene fordeles over lengre tid, «slik at større delar av investeringane blir belasta framtidige abonnentar», og de samlede rentekostnadene over anleggenes levetid øker. Feilvurderes levetiden, kan utskiftinger komme før anlegget er ferdig avskrevet, med store engangskostnader til nedskriving – som i sin tur øker selvkostgrunnlaget og kan gi høyere gebyrer.
Kortere åpningstid i to kretser
Kommunestyret skal fastsette valgdag og åpningstider for valget i 2027. Kommunedirektøren anbefaler valg over én dag, mandag 13. september, og viser til at Time tidligere har hatt søndagsvalg uten at det ga høyere valgdeltakelse, og at det ikke finnes forskning som tilsier at søndagsvalg øker deltakelsen.
Åpningstidene foreslås endret for Lye og Frøyland krets, fra 09–21 til 12–21. Begrunnelsen er stor økning i forhåndsstemmer, lavt oppmøte i morgentimene og erfaringer fra kretslederne om lite trykk før klokka 12. Bryne krets beholder 09–21, og Undheim er allerede på 12–21.
Kommunestyret skal i tillegg ta oppfølgingen av forvaltningsrevisjonen «Kommunaløkonomisk bærekraft» til orientering, og vedta politisk møteplan for 2027.