Sandnes skal la innbyggerne stemme over målform ved Sviland skule
Utvalg for kultur og oppvekst i Sandnes skal 8. september sette i gang en rådgivende folkeavstemning om hovedmål ved Sviland skule, der 84 prosent av elevene i dag har bokmål selv om skolen offisielt har nynorsk. Møtet tar også opp tiltak for å få flere menn til å jobbe i barnehage.
Utvalg for kultur og oppvekst i Sandnes behandler 8. september flere saker som til slutt skal videre til kommunestyret.
Skal stemme om målform ved Sviland skule
Sviland skule har hatt nynorsk som hovedmål siden 1967, men andelen elever som velger bokmål har økt kraftig de siste årene – i skoleåret 2025/2026 hadde 84 prosent av elevene bokmål som sin målform. Et effektiviseringsprosjekt fra konsulentselskapet Agenda Kaupang pekte i fjor på at ordningen med nynorsk som hovedmål gir merkostnader fordi skolen må opprette egne grupper for bokmålselevene, og foreslo en rådgivende folkeavstemning om å bytte til bokmål. Kommunestyret vedtok å sette i gang prosessen i fjorårets budsjettbehandling.
Avstemningen er nå foreslått holdt 23. november, med forhåndsstemming ved skolen fra 16. til 20. november. Stemmeberettiget er alle over 18 år som er folkeregistrert i Sviland skolekrets, samt alle foreldre til elever ved skolen uansett hvor de bor. Kommunedirektøren understreker at avstemningen bare er rådgivende, og at et eventuelt bytte til bokmål trolig ikke vil bety slutten for nynorskopplæringen – over ti elever i det nye førsteklassekullet har allerede valgt nynorsk, noe som uansett gir dem rett til egen undervisningsgruppe. Kostnadene ved å gjennomføre folkeavstemningen er anslått til 80 000 kroner. Sist skolens målform var oppe til avstemning, i 2001, stemte 57 prosent for å beholde nynorsk.
Vil ha flere menn i barnehagene
Utvalget skal også ta stilling til tiltak for å rekruttere flere menn til barnehagene i Sandnes, der bare 8,4 prosent av de ansatte er menn – under både landsgjennomsnittet på 11,1 prosent og fylkessnittet. Blant styrerne er forskjellen enda tydeligere: bare 4,5 prosent er menn, mot 9,7 prosent nasjonalt. Kommunedirektøren foreslår blant annet tettere samarbeid med eksisterende nettverk for menn i barnehage og å videreutvikle ordningen med «lekeressurser», der ungdommer jobber i barnehagen noen timer etter skoletid. Inspirasjonen er hentet fra rekrutteringsprogrammet «Menn i helse», men kommunedirektøren advarer mot å tro at erfaringene derfra uten videre lar seg overføre til barnehagesektoren, som har andre utdanningskrav og arbeidsoppgaver.