Revheim gravlund er tom i 2037 – med mindre høyspentkablene legges i bakken
Da får plassen 167 nye graver. Hinna klarer seg til 2032. Tasta er den eneste bydelen i Stavanger uten et eget gravplasstilbud.
Eiganes og Våland bydelsutvalg i Stavanger møtes mandag 31. august. På sakslista står godkjenning av protokollen fra april og en statussak om framtidige gravplassprosjekter i kommunen – en sak som er innom samtlige bydelsutvalg, kommunedelsutvalg, eldrerådet og utvalg for miljø og utbygging.
God kapasitet – på feil steder
Stavanger har god samlet gravkapasitet. Våren 2026 var over ti prosent av gravene ledige, langt over lovkravet i gravplassloven om minimum tre prosent på kommunenivå.
Problemet er fordelingen. «Selv om kommunen samlet sett har tilstrekkelig kapasitet, er det store variasjoner mellom gravplassene», heter det i saksframlegget. Sentrumsnære gravplasser som Lagård og Eiganes ventes å ha overskudd i deler av perioden, mens vekstområder som Hinna og Jåttå vil få knapphet dersom det ikke settes av nye arealer.
Tallene er konkrete. Hinna gravlund anslås å kunne betjene Hinna bydel fram til 2032. Revheim gravlund «vil være tom for graver i 2037 dersom ikke høyspentkabler blir lagd i bakken» – blir de det, kan det etableres 167 nye graver. Behovet der er ti mål tilleggsareal.
Tasta skiller seg ut på en annen måte: bydelen er den eneste i Stavanger uten et lokalt gravplasstilbud. Etablering av en urnelund på Tasta eller Vardeneset bør derfor prioriteres «etter likebehandlingsprinsippet», og vil samtidig avlaste Eiganes gravlund.
Myra som skal bli myr igjen
Urnelundsprosjektet har en egen begrunnelse ut over gravkapasiteten. Det ble i mars 2026 innvilget 500 000 kroner i klima- og miljømidler til et forprosjekt for urnelund på Tasta og Vardeneset, som erstatning for det regulerte gravplassarealet på Tastamyrå.
Poenget er arealeffektive og arealnøytrale løsninger «som muliggjør at Tastamyrå kan reetableres som torvmyr på sikt».
Krematorium på topp av lista
Gravplassmeldingen, som Stavanger kirkelige fellesråd behandlet første gang 29. april og som var på høring med frist 1. september, peker på at kremasjonsandelen ventes å øke fra 50 til 70 prosent.
Det gjør nytt krematorium med minst to ovner til «høyeste prioritet» blant tiltakene for bedre arealutnyttelse – anlegget skal kunne betjene hele Rogaland. Forprosjektet er under utarbeidelse og kommer som egen politisk sak, og vil innebære betydelige investeringskostnader.
De øvrige tiltakene handler om å bruke arealene bedre: flere navnede minnelunder og urnevegger, fortsatt bruk av dobbel gravdybde der grunnforholdene tillater det, omlegging fra kiste- til urnegraver, økt gjenbruk av graver med minimum fredningstid, og bruk av slettede graver til interne gangveier.
151 millioner fram til 2031
Handlings- og økonomiplanen for 2026–2029 har satt av en samlet ramme på 151 millioner kroner til gravplassprosjektene på Hundvåg, Revheim, Askje, Talgje og Sjernarøy, pluss en årlig bevilgning på tre millioner til navnede minnelunder. Gjennomføringsperioden utvides nå til 2025–2031, og rammen foreslås videreført i neste økonomiplan.
Kostnadsanslagene for de nye prosjektene er grove: utvidelse av Hinna gravlund omtrent 50 millioner kroner, Tasta eller Vardeneset urnelund rundt 30 millioner, og Hundvåg gravlund del 2, planlagt sent i perioden, rundt 60 millioner.
574 nye kistegraver på Hundvåg
Første byggetrinn på Hundvåg gravlund ble ferdigstilt i januar 2026 og åpnet i april. Utvidelsen omfatter 574 kistegraver i dobbel dybde, 131 urnegraver og 58 retningsbestemte kistegraver, i tillegg til seremoniplass, utendørs vaskeplass, offentlig toalett og utvidet driftsavdeling. Totalkostnaden var om lag 48,3 millioner kroner.
Ordfører Tormod Losnedal åpnet gravplassen 28. april, og imam Muhammad Rashid i Rogaland Muslim Society holdt tale på seremoniplassen.
På Askje kirkegård ble en hasteutvidelse ferdigstilt i april 2025, med 36 nye kistegraver, ny vannpost og parkeringsareal med HC-plasser. Byggeentreprisen kostet omtrent 5,58 millioner kroner, og samlet var det per april 2026 brukt rundt 6,5 millioner på prosjektet inkludert planlegging, arkeologiske og geotekniske undersøkelser og makebytte. Tiltaket skal dekke det lokale behovet i om lag ti år, i påvente av en permanent hovedutvidelse. Varaordfører Henrik Halleland åpnet utvidelsen, som ble vigslet av prostiprest Svein Nybø.
Å bli gravlagt i egen bydel
Begrunnelsen for å bygge desentralisert, og ikke bare samle kapasiteten der det er plass, ligger i de lokale gravplassvedtektene og i hva kommunen kaller lokal gravplasstilhørighet.
«Lokal gravplasstilhørighet bidrar til tilgjengelighet, tilhørighet og verdighet for pårørende, og reduserer belastningen knyttet til reiseavstand og logistikk i en sårbar livssituasjon», heter det. Betydningen framheves særlig for eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og husholdninger med begrensede ressurser.
Saksframlegget oppsummerer at nye gravplassprosjekter i perioden «ikke primært er begrunnet i akutt kapasitetsmangel», men i befolkningsvekst, skjevfordelt kapasitet, endrede gravferdspreferanser og behovet for langsiktig beredskap.
Blant de øvrige prosjektene er utvidelse av navnet minnelund og kiste- og urnefelt på Revheim i 2026, reguleringsplanprosess for Talgje kyrkjegard med opparbeidelse i 2028–2029, og navnet minnelund innenfor dagens Sjernarøy kyrkjegard i 2027. Forprosjekt for Hesby navnede minnelund ble godkjent i april og bygges i år, mens Hausken bygges i 2027. Det vurderes forprosjekt for urnevegg på Hetland gravlund ved Frue kirke og på Tjensvoll gravlund i 2027, og det er ønske om navnede minnelunder ved Utstein klosterkirkegård, Østhusvik kyrkjegard og Jørstad kyrkjegard.