Stavanger vil droppe fastlandsforbindelsen Øyfast i ny kommuneplan
Kommunalutvalget skal 1. september ta stilling til om forslaget til ny kommuneplanens arealdel for Stavanger kan sendes på høring. Forslaget innebærer at planene om fastlandsforbindelsen Øyfast til øyene sør i kommunen skrinlegges, at bane til Ullandhaug settes på vent, og at store deler av byggesonen får en ny inndeling i soner i stedet for tradisjonelle arealformål.
Ikke mangel på boligareal – men feil beliggenhet
Kommunedirektøren skriver at Stavanger har en tilstrekkelig boligreserve fram mot 2050. Hovedutfordringen er derfor ikke mangel på arealer til boligbygging, men å legge til rette for riktige boliger på riktige steder. Planforslaget prioriterer vekst og transformasjon til Stavanger sentrum, bydelssentrene, lokalsentrene og utvalgte byomformingsområder, framfor generell fortetting langs hele kollektivkorridoren.
Øyfast skrinlegges
Kommuneplanen har siden 2019 hatt en båndleggingssone for en mulig fastlandsforbindelse – kalt Øyfast – til øyene Fogn, Bokn, Byre, Halsnøy, Sjernarøyene, Nord-Hidle og Ombo. Rettsvirkningen av båndleggingen faller uansett bort i 2027 og kan ikke forlenges på nytt, men en oppdatert kostnads- og finansieringsanalyse viser i tillegg at kostnadene har økt betydelig siden 2019. Prosjektet vurderes samlet som ikke gjennomførbart uten et nivå på offentlige tilskudd eller bompenger kommunedirektøren ikke mener er realistisk, og er heller ikke prioritert i fylkeskommunens handlingsprogram for samferdsel. Båndleggingssonen foreslås derfor tatt ut av kommuneplanen.
Bane til Ullandhaug legges på is
Gjeldende kommuneplan har også en bestemmelse om at det skal lages en kommunedelplan for et hurtiggående skinnegående kollektivtilbud til Ullandhaug, Forus og Stavanger lufthavn. Etter at bystyret i desember 2025 vedtok å stille arbeidet i bero, foreslås bestemmelsen tatt ut av planen.
Plansoner erstatter arealformål
Den mest synlige endringen i planforslaget er at byggesonen i store trekk deles inn i fem plansoner i stedet for tradisjonelle arealformål: sentrene (delt i Stavanger sentrum, bydelssentre og lokalsentre), prioriterte byomformingsområder, sentrumsnære områder, boligområder og øyene. Sonene skal, ifølge kommunedirektøren, ikke bare vise hva arealene kan brukes til, men også gi tydeligere føringer for hvor mye og hvordan de skal utvikles. Samtidig avvikles den veiledende glideskalaen for utnyttelsesgrad (%BRA) som hovedmodell, og utbyggingsvolum skal i større grad vurderes ut fra stedlige kvaliteter og reguleringsplan.
Areal tilbakeført av hensyn til natur
Gjennom det kommunedirektøren kaller en «planvask» er urealiserte utbyggingsområder vurdert opp mot oppdatert kunnskap om naturverdier, karbonrike arealer og jordvern. Til sammen foreslås om lag 1250 dekar tilbakeført fra utbyggingsformål til grønnstruktur og LNF, og 578 dekar til sjø. Blant områdene som berøres er deler av næringsområdet på Hanasand, som tilbakeføres til LNF etter at nyere kartlegging viste større naturverdier enn tidligere lagt til grunn, og et areal ved Grannesmyra nær universitetet, der kommunedirektøren anbefaler å bevare karbonrik torvjord framfor å bygge ut. For Vassøy foreslås ingen umiddelbar tilbakeføring, men utbyggingsarealene båndlegges i påvente av en revidert reguleringsplan som skal avklare hvor mye som kan bygges ut. Samlet sett gir arealregnskapet et pluss på 872 dekar LNF-areal i den nye planen, selv om 179 dekar samtidig endres fra LNF til utbyggingsformål andre steder.
Slutt på LNF-spredt på Ombo
Kommunen foreslår også å ta ut LNF-spredt-områdene på Ombo, som er videreført fra tidligere Hjelmeland kommune og i dag åpner for å etablere nye boliger og fritidsboliger uten dispensasjon. Eksisterende bebygde eiendommer i områdene skal i stedet vurderes etter de samme kriteriene som andre LNF-spredt-eiendommer i kommunen. Kommunen ber særskilt om innspill til denne endringen i høringen.
Nytt krav til uteareal, flere gravplasser
Den såkalte 20+10-ordningen, der deler av kravet til uteoppholdsareal kunne dekkes av nærliggende parker, foreslås avviklet. I stedet innføres et samlet krav på 30 kvadratmeter uteoppholdsareal per boenhet i de mest sentrale byomformingsområdene, hvorav inntil 10 kvadratmeter kan være takareal. Planen setter også av mer areal til gravplasser, blant annet ved Tasta, Jåttå og Revheim, og åpner for et framtidig krematorium – som kommunen mangler arealer til i dag.
Mer åpen havnefront
I sentrum foreslås deler av havnefronten, blant annet på Holmen og Bekhuskaien, omgjort fra kai til offentlig sjøfront der allmenn ferdsel og opphold skal prioriteres. Den planlagte ISPS-kaien på Holmen tas ut, mens kapasiteten for internasjonal skipstrafikk videreføres på Skagenkaien og i Bjergsted.