Drangedal vil bruke vennskapsbyen i Litauen til beredskapssamarbeid
Kommunestyret i Drangedal skal 10. september ta stilling til fremtiden for det 30 år gamle vennskapskommunesamarbeidet med Pasvalys i Litauen. Kommunedirektøren foreslår at samarbeidet videreføres, men med et nytt fokus på beredskap, siden Litauen er NATO-medlem med grense mot Russland og Belarus. Møtet skal også avgi høringssvar om kjernekraft i Norge, og få en rapport om hvilke politiske vedtak som ennå ikke er fulgt opp.
Vil lære av Litauens beredskap mot Russland
Samarbeidsavtalen mellom Drangedal og Pasvalys distriktskommune i Litauen har vart i over 30 år, og har i hovedsak dreid seg om kunnskapsutveksling innen helse- og velferdstjenester, blant annet et prosjekt om ungdomsvennlige helsetjenester finansiert med EØS-midler i 2015. Kommunedirektøren foreslår nå å videreføre samarbeidet med et lite årlig driftsbudsjett, men rette det mot noen få utvalgte områder: beredskap, kultur og helse. Begrunnelsen for beredskap er at Litauen, som NATO-medlem med grense mot Russland og en stor etnisk russisk befolkning, kan gi kommunen nyttig kunnskap om beredskapsarbeid både på kommunalt nivå og for den enkelte innbygger. Større prosjekter må uansett finansieres særskilt.
Støtter nasjonalt kompetanseprosjekt for kjernekraft
Drangedal skal, som en del av en felles høringsuttalelse fra Grenlandssamarbeidet, svare Energidepartementet på utredningen NOU 2026:4 om kjernekraft i Norge. Kommunedirektøren støtter utvalgets konklusjon om at Norge ikke bør satse fullt ut på kjernekraft nå, men bygge opp et nasjonalt kompetanseprosjekt for å holde muligheten åpen. Samtidig advarer kommunedirektøren om at kommunene i dag verken har økonomi, fagfolk eller kompetanse til å ta et større ansvar for beredskap og arealplanlegging dersom kjernekraft skulle bli aktuelt, og ber om at staten bidrar med finansiering og støtteordninger.
De fleste politiske vedtak er fulgt opp
Kommunestyret skal også få en rapport over hvilke egne vedtak fra det siste året som ennå ikke er gjennomført. Rapporten, som kommunen lager to ganger i året, viser ifølge kommunedirektøren at det ikke er mange saker som henger igjen, men at noen bør prioriteres slik at de enten fullføres eller får et nytt, endret vedtak.