Fikk råd om den billigste veien – og klager nå på regningen på 20 000 kroner
Kommunen mener den veiledet søkeren riktig da den anbefalte planendring framfor dispensasjon. Søkeren mener saken var så enkel at gebyret burde vært 8 400.
Klagenemnda i Midt-Telemark møtes i kommunestyresalen i Bø mandag 31. august klokka 14. Den ene reelle saken på lista handler om 11 600 kroner – og om en prinsipiell uenighet om hvordan kommunen bør håndtere avvik fra en reguleringsplan.
Regningen
To privatpersoner fikk i mai vedtatt en mindre endring av reguleringsplanen for Fredsteinsberga, slik at de kunne oppføre en enebolig som ikke var i tråd med utnyttelsesgraden i planen. Regningen for behandlingen var 20 000 kroner.
De har søkt om delvis fritak, med krav om at gebyret settes ned til 8 400 kroner – satsen for det gebyrregulativet kaller en svært enkel dispensasjon.
Argumentet er at fullt gebyr «framstår som urimelig sett i lys av sakens karakter, omfang og den faktiske arbeidsmengden saken har krevd». Søkerne viser til kommunens egen saksutredning: endringen gjaldt opprinnelig bare én tomt, arealformål og antall boenheter ble ikke endret, tiltaket hadde ikke vesentlige virkninger for naboer, planens hovedgrep ble ikke endret – og det kom ingen merknader i varslingsrunden.
De har også en innvending om at kommunen utvidet saken underveis: kommunedirektørens innstilling gjaldt den ene tomta, mens utvalget lot vedtaket gjelde hele delfeltet. «Dette var ikke det tiltaket vi ba om å få behandlet. Dersom kommunen valgte en bredere løsning enn det søknaden gjaldt, kan ikke dette uten videre belastes oss fullt ut gjennom gebyret.»
I søknaden vises det til fire andre kommuner – Orkland, Stange, Nesodden og Sandnes – der tilsvarende avvik fra utnyttelsesgrad er behandlet som dispensasjon i byggesaken. Søkerne presiserer selv at eksemplene ikke er identiske, men mener de viser at «planendring ikke var den eneste nærliggende behandlingsmåten».
Kommunens svar: dispensasjonen ville kostet mer
Kommunedirektøren innstiller på at det ikke gis noen reduksjon, og at brevet regnes som en klage som sendes Statsforvalteren for endelig behandling.
Kjernen i svaret er at alternativet ikke ville vært billigere. En dispensasjon i denne saken ville vært prinsipiell, siden det ville vært den første etter at reguleringsplanen ble endret i juli 2025. Etter delegeringsreglementet måtte den da behandles i utvalget, og kan derfor ikke regnes som «svært enkel». Gebyret for den typen dispensasjon er 25 200 kroner – over 5 000 kroner mer enn det søkerne faktisk betalte.
«Søker ble derfor veiledet til å søke om mindre endring av reguleringsplan som har et lavere gebyr om en kun ser på gebyret størrelse», heter det. Påstanden om at kommunen valgte den mest omfattende behandlingsformen, avvises som feil – også mindre planendringer må etter delegeringsreglementet behandles i utvalget.
«Hver dispensasjon uthuler gjeldende planer»
Saksframlegget inneholder også et prinsipielt argument for hvorfor kommunen anbefaler planendring framfor dispensasjon når begge deler er mulig:
«Administrasjonen veileder også på at der det er mulig med mindre endring fremfor dispensasjon, bør dette velges ettersom dette gir et mer oppdatert og solid planverk. Hver dispensasjon uthuler gjeldende planer og svekker disse over tid som styringsverktøy både for kommuneadministrasjonen og kommunens innbyggere.»
Dispensasjoner skal etter kommunens syn «fungere som sikkerhetsventiler i planverket» – for tilfeller der en mindre planendring ikke er mulig, eller der saken er så særskilt at bare det aktuelle tiltaket er aktuelt.
Hvorfor hele feltet fikk endringen
Kommunen svarer også på innvendingen om at vedtaket ble utvidet fra én tomt til hele delfeltet. Søkerne hadde vist til at området på den andre siden av veien hadde høyere utnyttingsgrad, og ment at bare deres tomt skulle følge dette.
Kommunens svar er at det ville vært usaklig å skille ut én tomt: «Ved å kun gi en tomt en særskilt bestemmelse som det ikke er grunnlag for å gi, vil det medføre uriktig forskjellsbehandling. Hverken tomten eller tiltaket ville vært særegen sett fra resten av delfeltet.»
Sammenligningen med andre kommuner avvises i sin helhet, fordi «det vil være flere faktorer som spiller inn i hver enkelt sak», og fordi andre kommuner har sitt eget planverk og delegasjonsreglement.
Konklusjonen er at søknaden ikke gir noen særskilt grunn til reduksjon, og at en nedsettelse ville stride mot både gebyrregulativet og delegeringsreglementet.
Klagenemnda skal i tillegg godkjenne protokollen fra møtet 27. april, der to klager på tilbud om barnehageplass ble behandlet for lukkede dører.