Hjartdal har 65 millioner i negativt selvkostfond på vann og avløp – søker staten om hjelp for å unngå Robek
Selvkostgraden var 41 prosent for vann og 53 prosent for avløp i fjor. Kommunen dekker underskuddet av frie midler, og skriver til statsforvalteren at det er «heilt nødvendig» å lykkes for å unngå Robek-lista.
Formannskapet i Hjartdal møtes i kommunestyresalen mandag 31. august klokka 13, med omvisning på helsehuset først. To saker står på lista: temaplanen for helse og mestring, og en referatsak som viser hvor hardt kommuneøkonomien er presset av et vann- og avløpsprosjekt i fjellet.
Regnestykket i Kovstulheia-Russmarken
Referatsaken er kommunens søknad om skjønnsmidler for 2027, skrevet til statsforvalteren. Den handler om renseanlegget og vannforsyningen i Kovstulheia-Russmarken, der kommunen fikk utslippstillatelse i 2010.
Renseområdet omfattet den gang 1 444 fritidsboliger, tomter og utbyggingsområder: 198 hytter med tett tank, 555 med lav sanitær standard, 499 regulerte, ubebygde tomter og areal for ytterligere 192. Utbyggingen er nå gjennomført i det meste av området, i regi av det kommunalt eide selskapet Russmarken VA AS.
Men abonnentene har uteblitt. Per i dag er rundt 500 tilknyttet avløpsanlegget, og noen færre vannforsyningen. Det er «færre enn forventa».
Tallene som følger, er de tydeligste i søknaden: I 2025 var selvkostgraden 41 prosent for vannforsyning og 53 prosent for avløp. Samlet viser regnskapet for 2025 om lag 65 millioner kroner i akkumulert negativt selvkostfond på vann og avløp i fjellet.
Kommunen dekker underskuddene av frie midler inntil abonnenttallet blir stort nok til å nå full selvkostdekning – og må i tillegg dekke inn de tidligere underskuddene. Hjartdal har de siste årene hatt negativt netto driftsresultat og brukt av disposisjonsfondet.
«Ein sjølvforsterkande sirkel»
Årsakene kommunen selv oppgir, er sammensatte. Utbyggingen tok lengre tid enn forutsatt, på grunn av «ein optimistisk tidsplan og usemje». Det har vært langvarig uenighet med hytteeiere og hytteforeninger om kommunens praktisering av selvkostregelverket, og saken har vært for retten. Kommunen har rettet en rekke spørsmål til departementet om forståelsen av regelverket og justert praksis etter avklaringene, «men det endrar ikkje den økonomiske utfordringa».
Resultatet beskrives som en selvforsterkende sirkel: kostnadskrevende uenighet, en feil i refusjonssaken fra 2012 og generell kostnadsvekst har gjort at frykt for høye avgifter demper både tilknytning av hytter med lav sanitær standard og salg av regulerte, ubebygde tomter – som igjen holder abonnenttallet nede.
Refusjonssaken er ved veis ende i 2026. Russmarken VA AS avvikles nå, og kommunen har overtatt lån, drift og investeringer fra selskapet.
For ikke å bryte generasjonsprinsippet har kommunen økt avskrivningstiden for ledningsnettet så langt loven tillater, og utvidet perioden for å framføre underskudd i selvkostregnskapet fra fem til 15 år. Tiltakene hjelper på selvkostregnskapet, men utfordrer likviditeten.
Søknaden gjelder 2 millioner kroner, som er et anslag på merkostnadene knyttet til hovedplanen for vann og avløp – inkludert kostnader til kommunikasjon i det som beskrives som en krevende sak. Hovedplanen kommer til politisk behandling i kommunestyret i september og legges ut på høring, slik at beslutningen kan tas ved budsjettbehandlingen for 2027–2030.
Setningen som forklarer alvoret, står midt i søknaden: «Å lykkast med dette arbeidet er heilt nødvendig dersom Hjartdal kommune skal unngå Robek.»
25–28 heldøgnsplasser i 2035
Den andre saken er temaplanen for helse og mestring 2026–2031, som allerede er behandlet enstemmig i ungdomsrådet, i rådet for eldre og personer med funksjonsnedsettelse og i utvalget for levekår og kultur.
Utgangspunktet er demografisk. Folketallet i Hjartdal ventes å være relativt stabilt fram mot 2050, men gruppen over 80 år vil øke betydelig, samtidig som andelen i yrkesaktiv alder faller. Kunnskapsgrunnlaget viser også at kommunen i dag har høyere utgifter til helse- og omsorgstjenester enn sammenlignbare kommuner.
Planen legger til grunn konkrete anslag for heldøgns omsorgsplasser: om lag 20–22 plasser i 2025, 25–28 i 2035 og 30–35 i 2050. Nasjonale analyser regner med at 20–25 prosent av innbyggerne over 80 år vil trenge heldøgns omsorg på et tidspunkt.
Framskrivingen har en forutsetning som er skrevet ut i klartekst: den forutsetter at kommunen lykkes med omstillingen – styrket forebygging og rehabilitering, videre utbygging av hjemmetjenester, mer teknologi og flere tilrettelagte boliger. «Dersom kommunen ikkje lukkast med desse tiltaka, kan behovet for heildøgns plassar bli høgare enn det som er lagt til grunn i planen.»
Planen anbefaler derfor ikke umiddelbar utbygging av institusjonskapasitet, men at kapasitet og boligstruktur vurderes løpende gjennom handlings- og økonomiplanen. Kommunedirektøren skriver at Hjartdal ikke har investeringsbehov de neste ti årene, og at det finnes et effektiviseringspotensial i driften.
Helsebildet
Innbyggerne i Hjartdal har generelt god helse og høy levealder sammenlignet med fylket og landet – noe planen selv påpeker også betyr flere leveår med behov for oppfølging.
Bildet er sammensatt. Det registreres lavere forekomst av psykiske lidelser i primærhelsetjenesten enn i fylket og landet, samtidig som Ungdata og innspill fra arbeidsverksteder viser at flere ungdommer opplever stress, press og psykiske utfordringer. Hjartdal har en høyere andel brukere av legemidler mot type 2-diabetes enn sammenlignbare områder. Og forekomsten av demens er høyere enn i fylket og landet, med betydelig økning ventet.
Kommunen har allerede en tydelig dreining mot hjemmebaserte tjenester, med en høy andel eldre som mottar hjemmetjenester og en lavere andel på institusjon enn andre kommuner. Prisen er press på hjemmetjenestene, med flere brukere og mer sammensatte behov, og en økning i søknader innen psykisk helse og blant yngre brukere.
Spredt bosetting og lange avstander mellom bygdene gir økt ressursbruk til transport og logistikk. Mange eldre bor alene, og en stor del av boligmassen er gammel og trolig ikke universelt utformet.
Et av de seks strategiske hovedgrepene handler om noe annet enn tjenester: forventningsavklaring. Planen peker på et gap mellom hva innbyggerne forventer og hva kommunen har kapasitet til å levere framover, og på at tjenestene «i dag til tider strekkjer seg lenger enn det som er berekraftig».
Ungdomsrådet støttet planen enstemmig og understreket betydningen av å videreføre satsinger som fremmer psykisk helse, deltakelse og livsmestring.