Hjartdal vil ha 1 712 innbyggjarar i 2030 – og manglar folk til å ta seg av dei eldre
Partssamansett utval behandlar 31. august ein arbeidsgjevarstrategi som byggjer på nokså nøkterne tal frå SSB: fødselsunderskot, låg nettoflytting og ei aldrande befolkning i ein kommune med små fagmiljø.
Partssamansett utval i Hjartdal møtest i kommunestyresalen på kommunehuset måndag 31. august klokka 13. To saker står på sakslista, og begge er overordna styringsdokument som skal vidare til kommunestyret: ein arbeidsgjevarstrategi for 2026–2030 og ein kommunikasjonsstrategi.
Tala som ligg under
Rekrutteringsstrategien som følgjer arbeidsgjevarstrategien, er den delen av saka som er mest konkret. Der viser kommunen til SSB-tal: Hjartdal hadde 1 619 innbyggjarar i første kvartal 2026, og framskrivinga peikar mot om lag 1 712 i 2030.
Men veksten er ikkje det viktige poenget. Same tal viser fødselsunderskot, låg nettoflytting og ei aldrande befolkning. Kommunen må dermed planleggje for fleire eldre innbyggjarar og meir samansette helse- og omsorgsbehov, samtidig som konkurransen om fagpersonell blir hardare.
Saksframlegget peikar på fire område der det strammar seg til. I helse og omsorg er det nasjonal mangel på sjukepleiarar og helsefagarbeidarar, og låg tilgang på kvalifiserte søkjarar innan vernepleie, lege, psykisk helse og rus kan gi «sårbar drift og høgare bruk av vikarar». I oppvekstsektoren gjeld det barnehagelærarar, lærarar og spesialpedagogikk. På teknisk, plan og samfunnsutvikling – og i administrasjon, økonomi, HR og digitalisering – er problemet eit anna: fagmiljøa er så små at eitt fråvær eller éin oppseiing gjer kommunen sårbar.
«Behalde før ein må rekruttere»
Strategien inneheld ti hovudområde: verdigrunnlag, posisjon og omdøme, leiing, nærvær og mangfald, behalde og rekruttere, kompetanseutvikling, innovasjon, etikk, medbestemming og brukartilpassa tenester.
Blant dei strategiske grepa i rekrutteringsdelen står prinsippet «behalde før ein må rekruttere»: tiltak for nærvær, heiltid, fagleg utvikling, livsfasepolitikk og god leiing skal prioriterast for å redusere turnover. Kommunen vil òg rekruttere tidlegare, gjennom lærlingar, praksisplassar, sommarjobbar, studentkontakt og rekrutteringsstillingar, og byggje kompetanse internt gjennom kvalifisering i arbeid, fagbrev og desentraliserte utdanningsløp.
Kvar sektor skal årleg lage oversikt over alderssamansetjing, turnover, sjukefråvær, deltidsbruk og kompetansegap.
Godt nok er ikkje låg kvalitet
Eit av dei meir prinsipielle punkta i strategien handlar om kva tenestenivå kommunen skal levere. Hovudområde ti heiter «brukartilpassa tenester – godt nok nivå», og der står det uttrykkeleg at «godt nok betyr ikkje låg kvalitet, men at tenestene er fagleg forsvarlege, berekraftige og tilpassa både brukarane sine behov og kommunen sine samla ressursar».
Målet er å «anerkjenne innsatsen til dei tilsette og skape tryggleik for eit godt nok nivå», og å styrke tilliten til dei faglege vurderingane medarbeidarane gjer i kvardagen.
Hjartdal er ein MOT-kommune, og strategien byggjer på MOT-verdiane: mot til å ta eigne val, mot til å bry seg, mot til å leve og mot til å seie nei. Den siste er i kommunen sine etiske retningsliner definert som å stå imot press, prioritere, og å erkjenne at «seie ja til noko tyder samstundes nei til noko anna».
Femårsplan med eitt tema per år
Handlingsplanen fordeler arbeidet utover perioden: forankring og felles retning i 2026, leiing og nærvær i 2027, rekruttering og kompetanse i 2028, innovasjon og berekraftige tenester i 2029, og evaluering i 2030. Kommunedirektøren varslar at fleire av tiltaka kan gjennomførast innanfor ordinær drift, medan andre må vurderast i budsjett- og økonomiplanarbeidet.
Kommunikasjon som fagområde, ikkje støttefunksjon
Den andre saka er ein kommunikasjonsstrategi. Kommunedirektøren argumenterer der for at kommunikasjon «ikkje lenger er eit støttefag, men ein strategisk funksjon som påverkar kommunen si evne til å løyse oppdraget sitt».
Saksframlegget er tydeleg på at tilliten til kommunen varierer: «Det er varierande oppfatning av tillit til kommunen, spesielt knytt til enkelte saker.» Strategien viser til kommunelova § 4, som pålegg kommunen å drive aktiv informasjon om verksemda si, og set opp sju mål – mellom anna å førebyggje misforståingar og konfliktar, og å styrke omdømet som «ein kommune som tek ansvar, viser audmjukskap og samarbeider».
Kommunikasjonsansvaret skal følgje linjeprinsippet: den som har ansvaret for ei verksemd eller ein sektor, har òg ansvaret for kommunikasjonen om den. Strategien tilrår i tillegg at kommunen etablerer nyheitsbrev på e-post, og legg vekt på klarspråk og universell utforming.
Begge sakene skal òg innom arbeidsmiljøutvalet før dei går til kommunestyret. Kommunedirektøren innstiller på at begge blir vedtekne.