Skien-rådet: FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter nevnt bare én gang
Rådet for personer med funksjonsnedsettelse i Skien kritiserer kommunens høringssvar for å utelate FN-konvensjonen CRPD, og spør hvorfor ventetiden for psykisk helsehjelp har doblet seg. Rådet behandlet en rekke saker i møtet 24. august, fra reguleringsplaner til stengte gater under VM-torget.
Rådet for personer med funksjonsnedsettelse i Skien (RÅPF) behandlet en lang rekke saker i møtet 24. august, fra kritikk av kommunens høringssvar til den nye velferdskommune-utredningen, til spørsmål om ventetid i psykisk helsevern og tilgjengelighet under sommerens VM-torget.
Mener FN-konvensjonen mangler i høringssvar
Rådet gjennomgikk Skien kommunes forslag til høringsuttalelse til NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen, og fant at forslaget ikke nevner FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) noe sted – til tross for at konvensjonen fra 1. januar i år gjelder som norsk lov med forrang. Rådet påpekte at CRPD nevnes bare én eneste gang i hele den 260-siders NOU-en, og da bare som et teoretisk perspektiv, ikke som juridisk premiss for forslagene.
Rådet ba spesielt om at kommunens endelige høringssvar tar inn at boligtilpasning ikke bare bør vurderes ut fra et aldersperspektiv, men opp mot CRPD artikkel 19 om retten til et selvstendig liv i lokalsamfunnet – slik at ikke personer med nedsatt funksjonsevne uten egen kapital tvinges til institusjon eller uegnet bolig, dersom utredningens forslag om at boligtilpasning «først og fremst er et privat ansvar» blir stående. Rådet ba også om at formalisert medvirkning fra funksjonshemmedes egne organisasjoner blir presisert i tråd med konvensjonens artikkel 4.3. Uttalelsen ble vedtatt enstemmig, og rådet sluttet seg for øvrig til hovedretningen i kommunedirektørens forslag.
Spør om doblet ventetid i psykisk helsevern
I samme sak stilte rådet, etter forslag fra representanten Jørn Roger Steen, konkrete spørsmål til status for psykisk helse og livsmestring i kommunen: Ventetiden på individuell samtalebehandling har nesten doblet seg fra mars til juni/juli, samtidig som antallet som faktisk får slik behandling har gått ned. Rådet spurte om dette er en villet dreining av ressurser mot drop-in- og gruppetilbud, eller et utilsiktet resultat av bemanningen om sommeren. Rådet pekte også på at antallet som venter på langtidsplass har ligget stabilt mellom 16 og 26 i nesten fem måneder, og spurte om kommunen forventer at dette først vil bedre seg når Tømmerkaia og bokollektivene åpner i november. Forslaget ble enstemmig vedtatt og sendt til utvalgsleder i helse og velferd og utvalgsleder i oppvekst.
Ville stanse boligbygging i bratt terreng
I en reguleringssak om Hynivegen mente rådet at området, til tross for at det er avsatt til boligformål i kommuneplanen, ikke er egnet for boliger fordi det ikke lar seg gjøre å lage en universelt utformet skolevei, og fordi det sidebratte terrenget gjør universell utforming vanskelig også internt i området. I flere andre reguleringssaker, blant dem Skagerak Arena og Grinivegen, krevde rådet at alle boenheter skal være tilrettelagte boliger etter byggteknisk forskrift (TEK17), og at lekearealer og forbindelser til skole og idrettsanlegg skal være universelt utformet.
Stengte gater under VM-torget
Rådet evaluerte også VM-torget, som det omtalte som et vellykket arrangement, men pekte på at Henrik Ibsens gate under kampene ble stengt helt inn til inngangspartiene i øst, noe som gjorde gaten helt ufremkommelig for bevegelseshemmede og personer med barnevogn, og skapte problemer også for syklister. Rådet ba om at framkommelighet sikres ved lignende arrangementer i framtiden, både i Henrik Ibsens gate og andre steder i byen.
Ber om 1,5–2 millioner til trinnfrie innganger
Under eventuelt tok rådet opp et pågående prosjekt i Torggata og Telemarksgata, der gårdeiere skulle kontaktes for å få til trinnfrie innganger til virksomhetene i gatene, etter et politisk ønske fra budsjettbehandlingen i desember 2025. Rådet fikk opplyst at bare et par gårdeiere har vært villige til å betale for oppgraderingen selv, og at bypakke-midler ikke kan brukes til dette formålet. Rådet anslår at det er mulig å gjøre 12–15 virksomheter tilgjengelige til en snittkostnad på rundt 100 000 kroner hver, og ba kommunen bidra med 1,5–2 millioner kroner mens prosjektet pågår, med en kostnadsfordeling mellom gårdeiere og kommunen. Vedtaket ble sendt lederen av Utvalg for teknisk sektor og kommunalsjefen for byutvikling, drift og kultur.
Løsning for sperret sti ved Åfoss
Rådet fikk også svar på en tidligere henvendelse om et hinder på Sandoddenstien ved Åfoss. Grenland Friluftsråd opplyste at stien ikke er en offentlig turvei, slik at grunneieren har rett til å hindre motorisert ferdsel, men at partene er blitt enige om å lage en meters åpning forbi steinene som sperret stien, slik at den fortsatt kan brukes av gående.