Byggefeil ga Nissedal ei takrekning på 8,3 millionar
Taket på omsorgssenteret skulle hatt fleire tiår att av levetida. I staden er sutaksplatene monterte opp ned.
Formannskapet i Nissedal hadde sju saker til behandling i kommunestyresalen torsdag 27. august. Den dyraste av dei handlar om eit tak som ikkje skulle ha vore utslitt.
«Kan ikkje forklarast med alder eller naturleg slitasje»
Under ombygginga av Nissedal omsorgssenter blei det avdekt store manglar og skadar på takflatene og konstruksjonane under. Taket er skifta ut i to omgangar – den eldste delen i 1992, resten i 2003, i samband med tilbygg og ombygging av skjerma avdeling. Oppbygginga er den same over heile bygget, noko som ifølgje kommunen talar for at same entreprenør gjorde arbeidet begge gongene.
Konstruksjonen er sutaksplater som undertak og stålplater som yttertak, ei løysing som normalt har ei forventa levetid på om lag 50 år. Var taket lagt etter god byggjeskikk, ville det hatt mellom 16 og 27 år att. Saksframlegget slår fast at problema «ikkje kan forklarast med alder eller naturleg slitasje, men skuldast klare og dokumenterbare feil ved utføringa».
Feila er konkrete. Sutaksplatene er monterte opp ned, dei har ikkje tilstrekkeleg overlapp, og fleire plater er korkje skøytte eller festa til sperrene. Vatn kan dermed renne rett inn i bygningskonstruksjonen. På stålyttertaket er det registrert lekkasjar over store delar av flata, truleg som følgje av utette overgangar mellom takplatene, gradrenner utan nødvendig overlapp og skruar med svake eller nedbrotne pakningar. Under mønet er det ope, slik at regn og fukt lett drivst inn ved vind.
I tillegg er luftinga av takkonstruksjonen og loftsrommet utilstrekkeleg, noko som gir kondens på undersida av stålplatene. Fordi undertaket er feilmontert, blir kondensvatnet ikkje leidd bort, men renn ned i konstruksjonen. Tidlegare forsøk på mellombelse utbetringar har ikkje hatt varig effekt.
Heile taket må rivast ned til takstolane
Løysinga administrasjonen tilrår, er å byggje heile taket opp på nytt: rive ned til takstolane, montere nytt tett undertak, leggje nye sløyfer og lekter, og skifte ut yttertaket med nye stålplater med godkjende skruar og pakningar. Kaldloftet må luftast etter gjeldande byggjekrav, og det bør monterast fleire luftehattar med vifter for å redusere kondensrisikoen.
Sjølve utbetringa er kostnadsrekna til mellom seks og sju millionar kroner utan meirverdiavgift. Kommunedirektøren tilrår at kommunestyret løyver 8 280 000 kroner inkludert meirverdiavgift til eit nytt investeringsprosjekt, finansiert med låneopptak og innarbeidd i investeringsbudsjettet ved andre tertial 2026. Tiltaket blir vurdert som ein påkostnad som aukar levetida til bygget, og kan derfor førast i investeringsrekneskapen.
Halv tomtepris til lokal utbyggjar
Ei anna sak gjeld to bustadtomter i Treungen. Det nyetablerte selskapet Fyrtre AS, eigd av Kiland Bygg, BK Anlegg og Grindberg Trevarefabrikk AS, vil byggje bustader for sal i Fyresdal og Nissedal, og har bede om ei prisjustering på to kommunale tomter i Tveitvegen – gnr. 33 bnr. 287 på 2 053 kvadratmeter og gnr. 33 bnr. 288 på 1 638 kvadratmeter. Begge er prisa til 230 000 kroner. Selskapet vil ha dei ned til 115 000, same nivå som i Fyresdal.
Kommunedirektøren tilrår å gi selskapet prisen det ber om, og i tillegg lov til å betale først når bustaden er seld, og til å marknadsføre bustadprosjekta før eit eventuelt tomtesal. Motytinga er at Fyrtre forpliktar seg til å byggje aldersvennlege bustader.
Saksframlegget stiller sjølv det ubehagelege spørsmålet: kommunen har selt tomter til privatpersonar til ordinær pris. Kvifor skal andre få avslag? Svaret administrasjonen gir, er at kommunen ikkje like enkelt kan stille vilkår om aldersvennlege bustader overfor ein privatperson, og at Fyrtre er eit lokalt selskap som har garantert for bruk av lokale leverandørar – noko kommunen ikkje kan påleggje dei.
Grunngjevinga elles er behovet. Fylkeskommunen sin bustadanalyse viser eit behov for 80 nye bustader i Nissedal i perioden 2027–2050, mest prekært i starten av perioden. Kommunalsjefen for helse peikar på behovet for sentrumsnære og aldersvennlege bustader, mellom anna fordi kortare reiseavstand effektiviserer heimesjukepleia. Bygg- og anleggsbransjen er samtidig ramma av det høge rentenivået.
Tre saker etter jordlova
Formannskapet behandla òg tre landbrukssaker. Eigaren av gnr. 45 bnr. 1 søkte om å dele frå om lag 26 dekar bratt terreng med uproduktiv skog og leggje det til nabobruket 45/3. Eigedomen er på 1 854 dekar totalt, av dette berre 0,2 dekar fulldyrka jord. Administrasjonen fann ingen store negative følgjer, men heller ingen innlysande fordelar utover ein meir symmetrisk eigedomsstruktur, og tilrådde løyve med vilkår om at arealet blir lagt til 45/3 som tilleggsjord.
I den andre saka søkte ein privatperson om konsesjon på garden Dalane, gnr. 22 bnr. 5 og gnr. 24 bnr. 17, for 2,5 millionar kroner. Eigedomen er på nær 2 000 dekar, med 17,5 dekar dyrka mark og 1 031 dekar produktiv skog, og har ikkje vore busett på lenge – dei siste åra har han fungert som fritidsbustad for eit dødsbu. Kjøparen vil flytte dit og drive skogbruk, grasproduksjon og beiting. Fordi kjøpesummen er under grensa på 3,5 millionar, skal det ikkje utførast priskontroll. Administrasjonen vurderte kjøparen som skikka og tilrådde konsesjon med vilkår om busetjing innan eitt år og fem års samanhengande buplikt.
Den tredje saka gjeld ein ballbinge. Fjone utvikling søkte om å omdisponere om lag 1,5 dekar fulldyrka jord på gnr. 27 bnr. 1 til aktivitetsområde vis-à-vis Fjone grendehus. Administrasjonen peika på at eit noko større areal – opp mot to dekar – i praksis blir påverka, fordi restarealet blir vanskeleg å halde i drift. Jordlova § 9 slår fast at dyrka jord ikkje må brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon, og dispensasjon krev «særlege høve». Her vog samfunnsgagnet tyngst: eit nærmiljøanlegg til allmenn bruk vil kunne styrkje Fjone som lokalsamfunn. Søkjaren har òg lagt fram ein plan for å kompensere med nydyrking og drenering av areal i nærleiken.
Alkoholgebyra er rekna ut, ikkje vedtekne
Formannskapet fekk til slutt ei orientering om løyvegebyra for sal og skjenking av alkohol i 2026. Satsane følgjer av alkoholforskrifta og blir rekna ut frå innkjøpt volum i liter, ikkje politisk fastsett. Frå 1. januar 2026 er satsane 0,26 kroner per vareliter for sal i gruppe 1 og 0,75 for gruppe 2, medan skjenking kostar 0,63, 1,62 og 5,35 kroner per vareliter for gruppe 1, 2 og 3. Minstegebyret er 2 130 kroner i året for sal og 6 600 for skjenking. Forfall er 20. oktober.
Taksaka og tomteprissaka går vidare til kommunestyret, tomteprisane til møtet 10. september.