Gratangen vil ha båndtvang til 31. oktober – og helårs båndtvang der bufe går ute
Sankerlaget og reinbeitedistriktet søkte sammen. Kommunen har laget forskrift, men kan ikke selv gi båndtvang av hensyn til tamrein – den myndigheten ligger hos statsforvalteren.
Hovedutvalget for forvaltning og utvikling i Gratangen møtes i møterom Gratangen mandag 31. august klokka ni. Seks saker står til behandling, og den med bredest virkning er et forslag til ny forskrift om hundehold.
Søknaden fra beitenæring og reindrift
Gratangen Sankerlag og Gielas reinbeitedistrikt sendte 16. april en felles søknad om utvidet båndtvang. Begrunnelsen er at beitesesongen i Gratangen strekker seg vesentlig lenger enn den alminnelige båndtvangsperioden etter hundeloven, som varer fra 1. april til 20. august. Flere husdyr går på utmarksbeite utover høsten, og enkelte dyrehold praktiserer utegang hele eller store deler av året.
Søkerne peker også på at Gratangen er en reinbeitekommune, og at løse hunder kan gi uro, stress og belastning for tamrein.
Hva forskriften foreslår
Forslaget innebærer utvidet båndtvang i hele kommunen fram til 31. oktober. I tillegg foreslås helårig båndtvang på områder der bufe har rett til å beite og faktisk beiter, eller holdes på utegang.
Videre foreslås helårig båndtvang i nærmere angitte områder: skolegårder, barnehager, lekeplasser, lysløyper, handleområder, kirkegårder og idretts- og rekreasjonsanlegg.
Administrasjonen har vurdert om båndtvangen burde avgrenses geografisk, men konkluderer med at det er vanskelig: husdyr kan oppholde seg over store deler av kommunen gjennom beitesesongen, og en kommuneomfattende bestemmelse er «enklere å forstå og etterleve».
Unntakene i hundeloven § 9 berøres ikke. Gjeterhunder og andre bufehunder, lovlig jakt, ettersøk av skadet eller sykt vilt, hunder i politi-, toll-, militær- og redningstjeneste og førerhunder omfattes fortsatt av unntakene.
Kommunen mangler hjemmel for reinen
Et poeng i saksframlegget viser hvor grensen for kommunal myndighet går. Selv om reindriften er en viktig næring i Gratangen og et sentralt element i kommunens arealbruk, har kommunen ikke hjemmel til å fastsette særskilt båndtvang av hensyn til tamrein. Den myndigheten ligger hos statsforvalteren etter hundeloven § 7.
Løsningen blir en henvisning: forskriftsforslaget viser til bestemmelsene i hundeloven og reindriftsloven om hundeholders aktsomhetsplikt i områder der tamrein lovlig beiter.
Kommunedirektøren innstiller på at forslaget sendes på offentlig høring, og at saken kommer tilbake til politisk behandling når høringsuttalelsene er vurdert.
Avslag på lavvo i LNFR-område
Kommunedirektøren innstiller på å avslå en søknad om å oppføre en trelavvo på om lag 70 kvadratmeter og et sanitærbygg på 36 kvadratmeter på Kvernmo, rundt 2,2 kilometer fra avkjøringen fra E6. Tiltakshaver er Skajde AS, og bygget er knyttet til eksisterende turistvirksomhet på eiendommen. Lavvoen skulle brukes til samlinger, kulturformidling og servering, samt private sammenkomster og mindre konserter, i hovedsak fram til klokka 22.
Arealet er avsatt til LNFR-formål, og består av produktiv skog. Både Statsforvalteren og kommunen mener omfanget tilsier at arealbruken bør avklares gjennom reguleringsplan framfor dispensasjon. Statsforvalteren peker på behovet for nærmere vurderinger av virksomhetens omfang, trafikale forhold, parkeringsløsninger, støy og nabohensyn.
Kommunen påpeker at adkomst, avkjørsel og parkering ikke er tilstrekkelig dokumentert, selv om tiltakshaver opplyser at begge deler skal skje på egen grunn.
To nabomerknader er kommet inn. Den ene, fra flere grunneiere med interesser i en tilgrensende eiendom, gjelder bekymring for økt aktivitet, støy og videre utvikling av turistvirksomhet i området, samt konsekvenser for bruk av nærområdet til rekreasjon. Den andre er fra en naboeier som stiller seg negativ til ytterligere bebyggelse. Blant sakens vedlegg ligger et eget faktagrunnlag om hundestøy.
Saken har en forhistorie. Tiltakshaver fikk i 2021 dispensasjon på samme sted for et tilsvarende prosjekt, men tillatelsen ble ikke brukt innen fristen og falt bort. I 2025 ble en ny søknad om samme type tiltak på andre siden av veien avslått, fordi arealet omfattet fulldyrket jord.
Ja til universelt utformet sti
I den ene saken der kommunedirektøren innstiller på å gi dispensasjon, gjelder det en gruset og universelt utformet sti i Foldvik, i samarbeid med kulturminneprosjektet Fotefar mot Nord.
Begrunnelsen er at hensynene bak byggeforbudet i strandsonen ikke blir vesentlig tilsidesatt: terrenginngrepene er begrensede og tiltaket vurderes som reversibelt. Det legges vekt på at den delen av den opprinnelig foreslåtte traseen som berørte areal regulert til naustformål er tatt ut, og at adkomsten i stedet skal følge eksisterende vei.
Det stilles vilkår om at aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminneloven overholdes dersom det dukker opp kulturminner eller spor etter eldre aktivitet under arbeidet.
Tre søknader om ATV i utmark
Utvalget skal i tillegg behandle tre enkeltsøknader fra privatpersoner om dispensasjon for motorferdsel i utmark og vassdrag med ATV.
Saksframleggene i møtet har for øvrig en tilføyelse som er verdt å merke seg for den som følger med på hvordan kommunene arbeider: «Godkjente KI-verktøy kan benyttes til enkel språkvask, rettskrivingskontroll og mindre redaksjonelle tilpasninger. Alt faglig innhold, vurderinger og konklusjoner er saksbehandlers egne.»