Harstad-politikerne overkjørte sin egen administrasjon 8 mot 1 – og påla kommunedirektøren å handle «umiddelbart»
Administrasjonen mente rammetillatelsen for Hvedingkvartalet var falt bort. Formannskapet viste til planutvalget, til et advokatfirma – og til at kommunen ikke har lov til å stille kravet den stilte.
Formannskapet i Harstad møttes i formannskapssalen fredag 28. august, fra ti over ni til halv elleve. To saker sto på lista, og den ene endte med at kommunedirektørens innstilling fikk én eneste stemme.
Striden om en frist
Saken gjelder Hvedingkvartalet i Hans Egedes gate, der utbyggeren har søkt om reseksjonering for å opprette en ny boligseksjon ved nybygg på taket over en eksisterende seksjon.
Administrasjonen avslo søknaden 26. juni, med den begrunnelse at rammetillatelsen var falt bort 2. mars 2026 – altså at treårsfristen etter plan- og bygningsloven § 21-9 var oversittet. Utbyggeren klaget, og kommunedirektøren innstilte på at klagen ikke skulle tas til følge, men sendes Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
Espen André Ludviksen (Sp) fremmet et alternativt forslag om å ta klagen til følge, oppheve avslaget og godkjenne reseksjoneringen. Begrunnelsen som følger med, er usedvanlig utførlig for et formannskapsvedtak.
Rørleggerarbeidet som holdt fristen
Det første argumentet handler om hva som teller som oppstart. Planutvalget slo allerede 13. mai fast at det før fristens utløp var gjennomført fysiske arbeider på tiltaket: rørleggerarbeid over flere dager med etablering av vann og avløp til boligene. Etter planutvalgets vurdering var disse arbeidene alene nok til at treårsfristen var overholdt.
Utvalget viste også til sammenhengen mellom boligprosjektet og parkeringsdelen som allerede er bygd, og mente det var grunnlag for å ta hensyn til arbeider som var gjort for å tilpasse byggverket til boligene i neste trinn. Planutvalget fastholdt standpunktet 23. juni og ba administrasjonen omgående godkjenne reseksjoneringen.
Det andre argumentet handler om hvem som bestemmer. «Planutvalget er kommunens fagutvalg i saker etter plan- og bygningsloven», heter det i vedtaket, og når fagutvalget har konkludert med at rammetillatelsen ikke er falt bort, «vil utvalgets vurdering måtte legges til grunn med mindre det er åpenbart at den vurdering utvalget har gjort, er lovstridig».
Formannskapet viser i den forbindelse til en juridisk vurdering fra advokatfirmaet Arntzen Grette, som ifølge vedtaket konkluderer med at administrasjonen «var rettslig forpliktet til å legge til grunn den vurdering som planutvalget i egenskap av bygningsmyndighet hadde gjort».
«Kommunen har ikke adgang»
Kommunedirektørens saksframlegg anførte i tillegg at det ved utgangen av februar var uavklart om organiseringen av parkeringsarealet oppfylte eierseksjonsloven § 7, og det samme om bodarealet.
På begge punkter avviser formannskapet premisset. Om parkering: «Formannskapet vil her vise til at kommunen ikke har adgang til å stille krav til hvordan parkeringsplasser organiseres», med henvisning til en tolkningsuttalelse fra Kommunaldepartementet fra april 2018, sitert i et brev fra advokat Oddmund Enoksen til formannskapet dagen før møtet. Lovens krav er at det er avsatt tilstrekkelig parkeringsareal – og det er dokumentert 46 parkeringsplasser, like mange som antall planlagte boliger.
Om bodene: «Formannskapet kan ikke se at denne bestemmelsen i eierseksjonsloven stiller noe krav om organisering og fordelingen av bodareal.» Også her er tallet 46 – én bod per leilighet.
Vedtaket avsluttes med et pålegg: kommunedirektøren skal «umiddelbart» følge opp godkjenningen så langt kommunens plikter etter eierseksjonsloven § 13 rekker, herunder sørge for innføring i matrikkelen.
Én stemme imot
Astrid Løkholm-Båtnes (SV) fremmet et eget forslag om å sende saken tilbake til administrasjonen for å vurdere om de øvrige vilkårene for reseksjonering er oppfylt.
Kommunedirektørens innstilling fikk hennes ene stemme mot åtte. Da Ludviksens og Løkholm-Båtnes’ forslag ble satt opp mot hverandre, fikk Ludviksens forslag åtte stemmer fra Ap, FrP, Høyre og Sp, mot hennes ene.
Hun førte til protokolls: «Rammetillatelsen etter min vurdering er bortfalt etter pbl. § 21-9 og vilkårene i eiersl. §§ 7 og 8 ikke er dokumentert oppfylt. Saken skulle derfor vært oversendt Statsforvalteren.»
Skjenkebevilling på Bjarkøy – med brannfrist
Den andre saken ble vedtatt enstemmig. Øyriket Bistro AS får alminnelig skjenkebevilling for alkoholgruppe 1, 2 og 3 ved Bjarkøy Bistro & Pub i Gammelhamn på Bjarkøy.
Skjenketiden er fra klokka 11 til 01.30 på dager før arbeidsdag, og til klokka tre på fredager, lørdager og dager før hellig- og høytidsdager – i tillegg til mandag og tirsdag i påskeuken, under Festspillene i Nord-Norge, under Bakgårdsfestivalen og i romjulen fra 1. juledag til nyttårsaften. Brennevin kan tidligst skjenkes fra klokka 13.
Ett vilkår er tidsbestemt: selskapet får seks måneder på å legge fram nødvendig branndokumentasjon. «Dersom slik dokumentasjon ikke foreligger innen fristen, bortfaller bevillingen uten ytterligere varsel.» Foreligger den, gjelder bevillingen til og med 30. september 2028.
Av øvrige vilkår kreves legitimasjonskontroll av alle under 25 år, forbud mot å skjenke alkohol med rabatt, skriftlig internkontroll utplassert i lokalet før skjenking kan starte, og at alle ansatte som skjenker – inkludert styrer og stedfortreder – har gjennomført kurset «Ansvarlig vertskap».