Bestemor bor på kåret – derfor får ny eier fem års utsettelse på boplikta i Åfjord
Gården ble overtatt på odel, men eieren rakk ikke å flytte inn innen ett år. Nå må han søke konsesjon, og rådmannen foreslår fritak fram til 2031.
Landbruks- og utmarksnemnda i Åfjord møtes i møterom 17 på rådhuset tirsdag 1. september klokka ni. Tre konsesjonssaker står på lista, i tillegg til en drøftingssak om restlysforsterkende og termiske siktemidler til jakt på hjort.
Odelen som utløste konsesjonsplikt
Den mest sammensatte saken gjelder landbrukseiendommen Fagerdal øvre. Eiendommen ble i første omgang overtatt med egenerklæring om konsesjonsfrihet på grunn av odel – men da eieren ikke selv bosatte seg der innen ett år, slo kravet om å søke konsesjon inn.
Årsaken til at han ikke har flyttet inn, er praktisk: eiendommen er i dag bebodd av kjøperens bestemor på kår, en avtale som gir henne rett til å bo der. «Det er derfor ikke mulig å bosette seg på eiendommen enda», heter det i saksframlegget. Når bolighuset blir ledig, er hensikten å flytte til gården for fast bosetting.
Rådmannen innstiller på å gi konsesjon på tre vilkår: at eiendommen skal være bebodd, at det gis fritak fra personlig boplikt i fem år, til og med 1. september 2031, og at det deretter gjelder personlig boplikt i minimum fem år. Søkeren må orientere kommunen om planene for å ivareta boplikta før utsettelsen løper ut.
Eiendommen er stor: 2 346,6 dekar totalt, hvorav 136,8 dekar fulldyrka jord, 14,1 dekar innmarksbeite og 952,6 dekar produktiv skog. I tillegg kommer en 50 prosents andel i et uregistrert jordsameie på 5 897,3 dekar. Bygningene er en enebolig fra 1990 og et redskapshus fra 1986; et ammekufjøs fra 2012 står på tunet, men er skilt ut på egen eiendom og eid av et annet selskap.
Kjøpesummen er 2 475 000 kroner, som svarer til verditaksten fra Norsk Landbrukstakst når den utskilte driftsbygningen er trukket fra. Kjøperen ønsker å videreføre dagens drift med fortsatt utleie til et samdriftslag, og administrasjonen kaller det «svært positivt at drifta på gården videreføres, og at bygningsmassen holdes i god stand».
37 dekar dyrka mark uten hus
Den andre saken gjelder en eiendom på 49,1 dekar, hvorav 37,1 dekar er fulldyrka jord. Det står ingen bygninger på eiendommen, som ble godkjent fradelt i april med vilkår om salg nettopp til den som nå søker konsesjon.
Kjøpesummen er 283 700 kroner. Fordi den er under 3,5 millioner, faller eiendommen utenfor konsesjonslovens bestemmelse om priskontroll.
Administrasjonen vurderer søkeren som skikket: hun driver husdyrproduksjon på en annen gård på sjuende året, og har utdanning som agronom, agrotekniker og biolog. Innstillingen er å innvilge konsesjon.
Den tredje saken gjelder konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Hofstad, der to privatpersoner søker sammen.
Termiske sikte til drøfting
Nemnda har også satt av tid til en drøftingssak om restlysforsterkende og termiske siktemidler til jakt på hjort – uten innstilling til vedtak.
Spørsmålet er til behandling i en rekke norske kommuner denne høsten. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 29a gir kommunene adgang til å åpne for slike sikter i åpent terreng, med den begrunnelse at det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på natur- eller samfunnsinteresser som følge av høy bestandstetthet.
Hva en protokoll minst skal inneholde
Saksframlegget til den rutinemessige saken om protokollgodkjenning inneholder en gjennomgang av hva kommuneloven krever av en møtebok.
Som et minimum bør protokollen inneholde tid og sted for møtet, hvem som møtte og hvem som hadde forfall, hvilke saker som ble behandlet, hvilke vedtak som ble truffet, avstemningsresultatet, og hvilke forslag som ble framsatt og hva som ble utfallet av dem.
«Protokollen er det folkevalgte organets egen møtebok», heter det, og den må godkjennes enten ved slutten av møtet, ved at noen får fullmakt til det, eller i organets neste møte.