Grong har 50 millioner kroner i vedlikeholdsetterslep på egne bygg
En ny hovedplan viser at Grong kommune har brukt under halvparten av anbefalt nivå på vedlikehold av skoler, barnehager og andre formålsbygg de siste årene, og at etterslepet nå er beregnet til 50 millioner kroner. Kommunestyret skal 17. september vedta planen for perioden 2027–2030.
Grong kommune eier og forvalter om lag 33 700 kvadratmeter formålsbygg, med en anslått gjenanskaffelsesverdi på 1,7 milliarder kroner – kommunens største enkeltformue. En ny hovedplan for formålsbyggene, den tredje i rekken etter planer fra 2015 og 2021, viser at kommunen i 2025 brukte 109 kroner per kvadratmeter på vedlikehold, mot et prisjustert normtall på 270 kroner. Det samlede vedlikeholdsetterslepet er nå beregnet til om lag 50 millioner kroner.
Billig å drifte, men lenge underfinansiert
Samtidig er Grong den sjette rimeligste av 38 kommuner i Trøndelag målt i forvaltningskostnad per kvadratmeter, og kommunedirektøren mener dette både gjenspeiler reelt effektiv drift og et vedlikehold som over tid har ligget vesentlig under anbefalt nivå. Konsekvensen av at vedlikehold utsettes over tid er ifølge planen at bygningsdeler når slutten av levetiden tidligere enn planlagt, og at det til slutt blir dyrere å ta igjen etterslepet enn om vedlikeholdet hadde vært gjennomført løpende. Grong har dessuten mellom halvannen og to ganger så mye bygningsareal per innbygger som sammenlignbare kommuner, noe kommunedirektøren peker på som den enkeltfaktoren som i størst grad driver de årlige driftskostnadene på 28,1 millioner kroner.
Planen foreslår 12,8 millioner kroner i tiltak for perioden 2027–2030, prioritert etter om de er lovpålagte, faglig nødvendige eller ønskelige. Størst enkeltpost er en ombygging av NAV-kontorene i kommunehuset til 5 millioner kroner, mens lovpålagte tiltak omfatter blant annet lukking av brannavvik ved Rønningen og Harran, nytt brannvarslingsanlegg ved Ekker og manglende energimerking av flere bygg. Planen tar ikke stilling til framtiden for den nedlagte Bergsmo barnehage, der administrasjonen vurderer salg som aktuelt for å redusere framtidige driftskostnader, men presiserer at et eventuelt salg krever eget vedtak.
Uklart om Grong fortsatt skal støtte folkehøgskolen
Kommunestyret skal også ta stilling til om Grong fortsatt skal gi økonomisk støtte til Namdals folkehøgskole, etter at kommunene i regionen ikke har klart å bli enige om en felles finansieringsmodell. Årsmøtet i folkehøgskolen vedtok i år at det foreløpig er opp til hver enkelt kommune å avgjøre om den vil bidra, etter at det ordinære tilskuddet på rundt 250 000 kroner samlet for alle Namdal-kommunene ble satt til null i fjor. Grong har i tillegg til det ordinære bidraget på rundt 33 300 kroner i året lenge gitt et eget vertskommunetilskudd på 65 000 kroner, som en anerkjennelse av at skolen ligger i kommunen og gir lokale ringvirkninger. Kommunedirektøren fremmer saken uten forslag til vedtak, men antyder at det kan være naturlig å videreføre vertskommunetilskuddet som et fast grunnbidrag, mens et eventuelt ordinært driftstilskudd bør sees i sammenheng med hva de andre Namdal-kommunene faktisk bidrar med.