Frøya mangler 313 millioner til fem store byggeprosjekt
Frøya kommune skal i gang med fem store byggeprosjekter til 500 millioner kroner, men mangler over 313 millioner i finansiering. Kommunedirektøren har ikke konkludert hvordan pengene skal skaffes.
Kommunestyret i Frøya skal 3. september ta til orientering en gjennomgang av de økonomiske og administrative konsekvensene av kommunens store investeringsplaner. Bakgrunnen er et vedtak i juni, da kommunestyret ba kommunedirektøren legge fram en full vurdering av de store investeringsbudsjettene for årene fremover, både faglig og for framtidig gjeldsutvikling.
Fem prosjekter, 500 millioner kroner
Kommunen har fem store byggeprosjekter under planlegging: Øvergården bofellesskap, ROP-boliger ved Bergtun, ny skole og barnehage ved Nabeita oppvekstsenter, og Nesset barnehage. Til sammen er kostnadene grovt anslått til 503,6 millioner kroner brutto, 382,9 millioner kroner etter forventede tilskudd. Av dette har kommunen så langt satt av 60 millioner kroner i budsjettet – 20 millioner kroner hver til Nesset barnehage, ROP-boliger og Nabeita skole. Følger kommunen sin egen regel om at 10 prosent av investeringene skal egenfinansieres, gjenstår det ifølge saksframlegget et udekket finansieringsbehov på over 313 millioner kroner, i hovedsak gjennom låneopptak.
Kommunestyret skal samme dag ta stilling til å lyse ut anbudskonkurranser for flere av disse prosjektene, blant annet riving og nybygg av Øvergården bofellesskap, konkurranse for ROP-boligene ved Bergtun, Nabeita oppvekstsenter og totalentreprise for Nesset barnehage. For flere av prosjektene skal kommunedirektøren komme tilbake med egen sak om full finansiering når anbudene er inne.
Havbruksinntekter gjør kommunen rik – men usikker
Frøya er en av kommunene som får store inntekter fra Havbruksfondet og produksjonsavgift på oppdrett. Ifølge saksframlegget er samlet netto driftsresultat i økonomiplanperioden 2026–2029 budsjettert til 385,3 millioner kroner, i stor grad på grunn av ekstraordinære inntekter fra Havbruksfondet og produksjonsavgift på vindkraft. Utbetalingene fra Havbruksfondet varierer sterkt fra år til år etter hvorvidt det er auksjonsår: fra et anslag på 185,5 millioner kroner i 2026 til bare 56,2 millioner kroner i 2027.
Kommunens totale lånegjeld var 1,449 milliarder kroner per juli i år, med årlige rentekostnader på rundt 38 millioner kroner på den renteeksponerte delen. Kommunen har to fond, TrønderEnergi-fondet og Laksefondet, til sammen verdt rundt 300 millioner kroner, som i 2025 ga en samlet avkastning på 19,7 millioner kroner. Samtidig er skatteinntektene så langt i år 0,8 prosent lavere enn i 2024, etter en omlegging av inntektsutjevningen mellom kommunene fra 2025.
Kommunedirektøren skriver at de planlagte investeringene er utfordrende for kommuneøkonomien, blant annet fordi det spekuleres i at prinsippene for Havbruksfondet kan bli endret. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om kommunen skal ta opp mer lån enn dagens finansregler tillater, eller bruke penger fra Laksefondet og TrønderEnergi-fondet til investeringene – en avveining kommunedirektøren varsler vil bli sentral i budsjettarbeidet til høsten. I tillegg pekes det på at kommunen mangler egen kapasitet til å følge opp så mange store byggeprosjekter samtidig, selv om ekstern prosjektledelse leies inn.