Hitra skal på nytt ta stilling til nedlegging av skolen på Hemnskjela
Formannskapet i Hitra skal 8. september behandle forslaget om å avvikle skoledriften ved Hemnskjela oppvekstsenter. Bare en uke tidligere vedtok utvalg for oppvekst enstemmig å utsette hele saken til våren 2027 og be om en åpen høring før et nytt forsøk.
Formannskapet i Hitra skal 8. september ta stilling til fire saker, i tillegg til den økonomiske mellomrapporteringen for kommunen. Den mest omstridte gjelder framtiden til skolen på Hemnskjela.
Vil legge ned skolen – men utvalget sa nei til hastverk
Kommunedirektørens forslag er at skoledriften ved Hemnskjela oppvekstsenter avvikles allerede fra 1. oktober i år, at Vågan skolekrets slås sammen med Strand skolekrets, og at oppvekstsenteret videreføres som barnehage. Bakgrunnen er at det ved skolestart i høst ikke er en eneste elev igjen ved skolen: alle foreldre har søkt om at barna deres går på Strand skole i stedet. Elevtallet har vært lavt i mange år – aldri over 15 – og prognosene tyder på at det også framover vil ligge rundt 10 elever fordelt på fire trinn dersom skolen fylles opp igjen.
Men saken var allerede oppe i utvalg for oppvekst 1. september, og der ble kommunedirektørens forslag ikke fulgt. Utvalget vedtok i stedet, enstemmig, å utsette hele saken til våren 2027. Kommunedirektøren er bedt om å legge fram en ny sak med ekstra vekt på pedagogiske forhold, oppvekstsenterets betydning for lokalsamfunnet og skoleveien til elevene, og denne gangen skal utredningen sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, slik at innbyggerne på Hitra får mulighet til å uttale seg før et nytt vedtak fattes.
Kommunedirektøren har likevel pekt på flere argumenter for en nedleggelse: skolen har over tid slitt med å rekruttere lærere, elevene fra Vågan skolekrets er i dag de eneste i Hitraskolen som må bytte skole to ganger i løpet av grunnskolen, og en avvikling vil frigjøre plass til å utvide barnehagen fra 24 til 42 plasser. Skoleveien til Strand skole er på 12,5 kilometer og rundt 13 minutters kjøring, og skoleskyss er allerede på plass.
Vaskeri på Frøya: fra kjøp til leieavtale
Formannskapet skal også ta stilling til hvordan Hitra og Frøya kommuner skal håndtere finansieringen av et nytt vaskeri- og flerbruksbygg på Sistranda, drevet av det kommunalt eide selskapet DalPro Eiendom AS. Hitra og Frøya kommunestyrer stilte i 2024 hver sin selvskyldnergaranti på 20 millioner kroner for byggelånet. Forutsetningen den gang var at DalPro Eiendom AS selv skulle kjøpe tomten av Frøya kommune når det gamle vaskeriet var solgt. Det gamle bygget er nå solgt, men selskapet har ikke god nok likviditet til å kjøpe den nye tomten. Forslaget er derfor at DalPro i stedet inngår en langvarig festeavtale med Frøya kommune, slik at byggelånet kan gjøres om til et ordinært lån med bedre rentebetingelser. Kommunedirektøren vil samtidig at selskapet fortsetter å jobbe med å selge en annen, ubrukt tomt som opprinnelig var tiltenkt vaskeriet, og at en ny vurdering av å kjøpe tomten tas innen fem år.
Vurderer medlemskap i forening for kjernekraftkommuner
Formannskapet skal ta stilling til om Hitra skal melde seg inn i Norske Kjernekraftkommuner (NKK), en forening som skal bidra til kunnskapsutvikling og dialog om kjernekraft som mulig del av Norges framtidige energiforsyning. Kommunedirektøren understreker at et medlemskap ikke innebærer at kommunen tar stilling til om det skal bygges kjernekraft på Hitra, men vurderer at kommunen – som vertskommune for vindkraft og med et næringsliv som opplever begrenset tilgang på strøm og nettkapasitet – bør delta i nettverket. Kontingenten er anslått til rundt 16 000 kroner i året.
Nytt feiegebyr og mindreforbruk i regnskapet
Formannskapet skal videre sluttbehandle en ny forskrift om feie- og tilsynsgebyr, som skal gjøre gebyrene mer avhengig av faktisk risiko og ressursbruk hos den enkelte eiendom framfor et flatt årsgebyr. Forslaget har vært på høring uten at det kom inn innspill. Den økonomiske mellomrapporteringen for juli viser et mindreforbruk på driftsområdene i kommunen på 8,7 millioner kroner, men kommunedirektøren varsler at deler av dette trolig vil spises opp av økte utgifter innen mestringstjenesten før året er omme.