Rindal-kartlegging: institusjonen hadde 13,9 prosent sykefravær siste år
Administrasjonsutvalget i Rindal skal 9. september ta stilling til en kartlegging av sykefravær og muskel- og skjelettplager blant ansatte i institusjon, barnehage og renhold. Rapporten viser at årsakene er ulike fra enhet til enhet, og at bemanning og arbeidstempo veier tyngre enn ergonomi alene enkelte steder.
Administrasjonsutvalget i Rindal kommune skal 9. september 2026 behandle resultatene fra første fase av et prøveprosjekt for å redusere sykefravær og muskel- og skjelettplager blant ansatte i over 50 prosent stilling. Prosjektet ble vedtatt av kommunestyret i forbindelse med handlingsprogrammet for 2026, og bedriftshelsetjenesten MDCO har kartlagt institusjon, Bolme barnehage og renholdstjenesten gjennom oppstartsmøter, ergonomiske vurderinger og en anonym spørreundersøkelse blant ansatte. Kommunedirektøren tilrår at kartleggingen tas til orientering, og at det videre arbeidet følger bedriftshelsetjenestens forslag om en kombinasjon av organisatoriske tiltak, ergonomisk veiledning, lederstøtte og individuell oppfølging.
Ulikt utfordringsbilde i de tre enhetene
Ved institusjonen var sykefraværet 13,9 prosent de siste tolv månedene før oppstartsmøtet, og 12,3 prosent hittil i år. Ansatte peker på forflytning, stell og tunge arbeidsoperasjoner som de klareste belastningene, og rapporten trekker fram harde gulv, trange rom og helgevakter som gjennomgående tema. I spørreundersøkelsen oppga 7 av 14 svarende ved institusjonen rygg- og skulderplager de mener kan skyldes jobben. Svarprosenten her var lavere enn ved de to andre enhetene – 14 av rundt 30 aktuelle ansatte svarte, om lag 47 prosent – noe rapporten selv påpeker gjør tallene mer usikre, selv om hovedbildet understøttes av både ergonomisk kartlegging og oppstartsmøtet.
Ved Bolme barnehage peker rapporten i mindre grad på ergonomi som hovedproblem. Der trekkes høyt arbeidstempo, bemanningssituasjonen og begrensede muligheter for pauser og restitusjon fram som de sentrale forholdene, og flere ansatte mener bemanning er viktigere enn flere ergonomiske tiltak. Her svarte 14 av de ansatte, en svarprosent på rundt 82.
I renholdstjenesten, der 10 av 14 ansatte svarte, kom det klart svakeste resultatet i hele undersøkelsen på spørsmålet om å kunne utføre jobben uten betydelige muskel- og skjelettplager – særlig i skuldre, armer og knær. Seks av ti oppga arbeidsrelaterte skulder- og armplager. Rapporten peker på at ansatte har god kjennskap til og tilgang på hjelpemidler og maskiner, men i for liten grad bruker dem, og foreslår blant annet bedre skoordning og tiltak for å øke bruken av maskinelt utstyr.
Kommunedirektøren: bemanning og organisering, ikke bare ergonomi
Kommunedirektøren skriver i saksframlegget at kartleggingen ikke støtter en forståelse av det opprinnelige politiske vedtaket der effekten hovedsakelig skulle komme fra kjøp av individuelle behandlingstjenester. Tvert imot peker funnene på arbeidsorganisering, bemanning, restitusjon, forebygging og ledelsesmessig oppfølging som sentrale faktorer. Kommunedirektøren tilrår derfor at administrasjonsutvalget slutter seg til at det videre arbeidet skjer i tråd med bedriftshelsetjenestens leveranseforslag, og at eventuelle tiltak i neste fase bygger på de dokumenterte funnene og skjer i samarbeid med ansatte, verneombud, tillitsvalgte og bedriftshelsetjenesten.
De to andre sakene på møtet er rutinepreget: godkjenning av innkallingen, og en muntlig orientering om status for stillinger i kommunen som ikke er nærmere beskrevet i sakspapirene.