Melhus vurderer å kutte kommunestyret fra 37 til så få som 27 medlemmer
En arbeidsgruppe i Melhus skal 22. september fortsette arbeidet med å redusere antallet kommunestyrerepresentanter. En simulering viser at et kommunestyre med 27 medlemmer i praksis ville visket ut Rødts eneste mandat, mens Arbeiderpartiet ville miste en representant.
Arbeidsgruppa for politisk organisering og folkevalgtes arbeidsvilkår i Melhus kommune har møte 22. september. Gruppa skal blant annet avklare hvordan en sak om politisk organisering skal legges fram for kommunestyret, og om gruppa selv skal anbefale en løsning eller bare beskrive alternativene.
Simulering: færre representanter endrer maktbalansen
Melhus kommunestyre har i dag 37 medlemmer. Arbeidsgruppa har fått utarbeidet en simulering av hvordan sammensetningen ville sett ut med henholdsvis 33 og 27 medlemmer, basert på valgresultatet fra 2023. Med 33 medlemmer ville Rødt beholdt sitt ene mandat, men med en reduksjon til 27 medlemmer forsvinner Rødts representasjon helt, samtidig som Arbeiderpartiet går fra åtte til syv representanter og Høyre fra seks til fem. En beslutning om antall medlemmer i kommunestyret må være vedtatt innen utgangen av året, ifølge saksdokumentene.
Gruppa har også fått beregnet hva de ulike modellene vil koste i godtgjøring til folkevalgte. Dagens utbetaling i Melhus er på om lag 4,7 millioner kroner, mens gjeldende forskrift vedtatt i 2023 skulle tilsagt 6,4 millioner. Et kommunestyre med 33 medlemmer og ni i formannskap og utvalg er beregnet til 5,8 millioner kroner, mens et kommunestyre med 27 medlemmer er beregnet til 5,7 millioner.
Sammenligner med ni andre kommuner
Som grunnlag for arbeidet har administrasjonen kartlagt politisk organisering og godtgjøringsordninger i ni sammenlignbare kommuner i Trøndelag: Levanger, Orkland, Verdal, Namsos, Malvik, Ørland, Indre Fosen, Nærøysund og Skaun. Kartleggingen viser store forskjeller, blant annet i antall utvalg og hvordan møtegodtgjørelse og faste godtgjøringer beregnes. Møtet skal også ta for seg det innledende arbeidet med et nytt forslag til forskrift om folkevalgtes arbeidsvilkår, der arbeidsgruppen blant annet vil se på om godtgjøringsnivået kan reduseres samtidig som dagens stillingsprosenter – som gir opptjening av pensjon – beholdes.