Skaun peker på økt risiko for sikkerhetspolitisk krise i ny beredskapsanalyse
Kommunens oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyse viderefører kjente farer som kvikkleireskred og tunnelbrann, men trekker for første gang fram digital sårbarhet og en forverret sikkerhetspolitisk situasjon i Europa.
Plan- og miljøutvalget i Skaun møtes 1. september, med befaring på trafikksikkerhet ved skoler og barnehager før selve møtet.
Femten scenarioer, mot ti i 2022
Kommunen plikter etter loven å oppdatere sin helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse minst hvert fjerde år. Den nye analysen for 2026–2030, utarbeidet internt uten ekstern konsulentbistand, omfatter 15 scenarioer innen naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser – en utvidelse fra ti scenarioer i 2022. Analysen viderefører flere av de mest alvorlige risikoene fra forrige runde, blant annet kvikkleireskred, tunnelbrann, sårbar vannforsyning og langvarig strømbrudd, og legger for første gang også materielle verdier til grunn som egen vurderingskategori, i tillegg til liv og helse, samfunnsstabilitet og natur og miljø. Kommunedirektøren peker særlig på at risikoen knyttet til sikkerhetspolitisk krise vurderes som økt siden 2022, med henvisning til den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, og at dette følges opp gjennom et eget regionalt samarbeid med andre kommuner i Trøndelag sørvest. Digital sårbarhet trekkes fram som et risikoområde av økende betydning. Utkast til analysen har vært sendt til uttalelse hos blant andre politiet, brannvesenet, nettselskapet Tensio og Norgesmøllene, og kommunedirektøren anbefaler at analysen vedtas som grunnlag for beredskapsarbeid og øvelser de neste fire årene.
Boligfelt krever salg av dyrket jord
Utvalget skal også behandle en søknad om å dele fra tunet på landbrukseiendommen Krangsås Nedre i Børsa og omdisponere 4,2 dekar fulldyrket jord til boligformål, for å realisere den vedtatte reguleringsplanen for Krangsås boligfelt. Kommunedirektøren anbefaler at det gis samtykke, på vilkår om at landbruksarealene selges som tilleggsjord til en tilstøtende landbrukseiendom innen 2028, og at det utarbeides en egen matjordplan med kompenserende tiltak for det jordbruksarealet som går tapt.