Tolv boligtiltak i Trondheim ble aldri gjennomført – nå foreslås halvparten avsluttet
Byutviklingsutvalget behandler 2. september ny handlingsdel til den boligpolitiske planen fra 2020. Gjennomgangen viser at bare 21 av 54 vedtak er realisert.
Byutviklingsutvalget i Trondheim møtes onsdag 2. september. På bordet ligger arbeidet med en ny handlingsdel 2026–2029 til den boligpolitiske planen kommunen vedtok i 2020, og med det en gjennomgang av hva som faktisk har blitt av vedtakene fra den gang.
21 realisert, 21 delvis, 12 ikke
Arbeidsgruppa har gått gjennom samtlige tiltak i planen og sortert dem i tre grupper. Av de 54 vedtakene er 21 satt til «realisert», 21 til «delvis realisert» og 12 til «ikke realisert». Vurderingene bygger på evalueringsrapporten fra 2024, Leangen-erklæringen, Trondheimsløftet og kommuneplanens arealdel 2022–2034.
Blant tiltakene som aldri ble noe av, foreslås seks nå avsluttet uten videre oppfølging: forskuttering av infrastruktur, bygging av boliger på taket av kommunale bygg, internett i kommunale boliger, beboermedvirkning i vedlikeholdet av kommunale boliger, bo- og tjenesteavtaler, og vertskap og tilsyn i kommunale utleiebygg.
To andre – utbyggingsprogrammet og kartlegging av behovet for offentlige investeringer – tas ut av handlingsdelen fordi arbeidet ifølge saksframlegget «pågår utenfor arbeidet med ny handlingsdel».
Begrunnelsene
Tiltaket om å bygge boliger på taket av kommunale bygg, som skulle gi fortetting og lavere investeringskostnader, blir avskrevet med en nokså grunnleggende innvending: det ville krevd store ressurser til å gå gjennom hele den kommunale eiendomsporteføljen, og «levetid er heller ikke i samsvar mellom bolig og formålsbygg», som skolebygg.
For forskuttering av infrastruktur peker gjennomgangen på at lovverket har endret seg under veis. Kommunen har fått hjemmel i plan- og bygningsloven kapittel 12A til å fastsette hensynssoner med krav om grunneierfinansiering av infrastruktur, og behovet for kommunal forskuttering framstår dermed som mindre.
Om kartleggingen av offentlige investeringsbehov står det rett ut at «byplan vurderte å lage en oversikt som vi ikke har fulgt opp».
Kritikk av tildelingen av kommunale boliger
Et av punktene som er ført opp som realisert, er en flertallsmerknad fra Rødt, en uavhengig representant, Pensjonistpartiet, MDG, Arbeiderpartiet og SV. Merknadsstillerne er kritiske til hvordan tildelingen av kommunale boliger forvaltes innenfor dagens kriterier: det skjønnsmessige handlingsrommet kan oppfattes å ha blitt strammet inn over tid, og det synes vanskeligere å få kommunal bolig i dag enn tidligere, selv om kriteriene ikke er vesentlig endret. Merknaden foreslås omformulert og samkjørt med tiltakene om utnyttelse av boligmassen og redusert tomgang i kommunale utleieboliger.
Nye tiltak: leie før eie og sosial boligbygging
Vedlegget med forslag til nye tiltak trekker fram to piloter. Den ene er «leie før eie» i Innherredsveien, der ungdom med fast inntekt, men lite eller ingen egenkapital, kan leie i inntil fem år med rett til å kjøpe når som helst i perioden. Prisen settes ved inngåelsen av leieavtalen, og eventuell prisvekst i leieperioden går inn som egenkapital. Er det flere kvalifiserte søkere, avgjøres det ved loddtrekning.
Begrunnelsen er formulert direkte i saksframlegget: omtrent halvparten av norsk ungdom får hjelp fra foreldrene når de kjøper sin første bolig, og det forsterker sosiale forskjeller. Piloten foreslås evaluert og vurdert videreført, men gjennomgangen tar forbehold om at prosjektet må komme raskt i gang for at det skal være tid til å evaluere det innen 2029.
Den andre piloten gjelder sosial boligbygging i Anne-Kath. Parows veg. Her er poenget kommunens rolle som grunneier: ved å stille krav og betingelser ved salg av kommunal tomt kan kommunen påvirke målgruppe, sluttpris og kvaliteter i boligene. Saksframlegget nevner omsorgsboliger for utviklingshemmede, prisregulerte boliger for førstegangsetablerere, familieboliger med startlånfinansiering og tilbakekjøp av utleieboliger til vanskeligstilte som mulige krav. Baksiden er like tydelig omtalt: krav og betingelser vil kunne slå ut i lavere tomtepris for kommunen.
Bakgrunn
Saken kom som et tilleggsnotat fra byråden for finans til bystyret 11. august, etter at to kildehenvisninger i handlingsdelen viste seg å peke på lenker som ikke virket. Dokumentene det gjelder – evalueringen av boligpolitisk plan 2020 og arbeidsdokumentet for ny handlingsdel – ble derfor lagt ved notatet i sin helhet.