17,5 år etter vedtaket: Trondheim vurderer å forskuttere Selsbakk-undergangen selv
Reguleringsplanen for en ny undergang på Selsbakk ble vedtatt i 2009, men er fortsatt ikke finansiert. Et medlemsforslag ber Trondheim kommune forskuttere prosjektet over eget budsjett dersom Miljøpakken ikke leverer i år – noe byråden er skeptisk til.
Saken bygger på sakspapirene til møtet i miljø-, nærings- og samferdselsutvalget i Trondheim 8. september 2026, som viser hva utvalget skulle ta stilling til.
17,5 år siden vedtaket
Svein Otto Nilsen (INP) og Kirsti Tømmervold (Ap) fremmet i bystyrets møte 27. august et medlemsforslag om undergangen for gående og syklende i Selsbakkvegen. Reguleringsplanen for undergangen ble vedtatt av bystyret allerede 26. februar 2009, men prosjektet – kostnadsberegnet til rundt 25 millioner kroner – er fortsatt ikke finansiert. Forslagsstillerne ber byrådet sikre finansiering gjennom Miljøpakkens handlingsprogram innen oktober 2026, og hvis ikke det lykkes, forskuttere prosjektet over kommunens ordinære budsjett for 2027.
Byråden viser til at kommunen har fremmet prosjektet til Miljøpakkens handlingsprogram for 2027–2029, i tråd med bystyrets vedtak fra mai 2026, men venter motstand fra statlig hold: statlige aktører har tidligere stemt imot i Kontaktutvalget fordi tiltaket vurderes å ha lav effekt på målet om å redusere biltrafikken. Byråden mener likevel trafikksikkerheten for skolebarna på Selsbakk må veie tungt, og vil fremme saken «med full tyngde» i forhandlingene. Å forskuttere hele beløpet over kommunebudsjettet for 2027 vurderer byråden derimot som økonomisk krevende, og mener det kan svekke sjansen for at Miljøpakken selv finansierer prosjektet. Byråden presiserer også at dagens skoleskyssordning i området skyldes manglende fortau i tilstøtende gater, ikke selve jernbaneundergangen, som er lysregulert og vurderes som tilstrekkelig sikker.
Vil ikke skilte alle bildelingsplasser
Tore Dyrendahl (MDG) foreslo i bystyret 27. august at alle bildelingsplasser i boligsoneparkeringen skal få faste, skiltede plasser, slik at brukerne enklere finner bilene og beboerne vet hvor de står. Byråden anbefaler å videreføre dagens ordning, der bildelingsbiler i hovedsak parkerer fritt innenfor boligsonen uten fast skilting. Byråden peker på at skiltede stasjoner krever egne skiltplaner med høring, at fleksibiliteten gjør det enklere for aktørene å skalere antall biler opp og ned, og at kommunen har høyere inntekter fra ordningen uten fast skilt: en boligsoneavtale for en delebil koster 9420 kroner i året, mot 1000–2000 kroner for en skiltet, stasjonsbasert plass. Byråden viser også til at brukerne uansett finner bilen via en «pin» i leverandørenes apper.
Avslag på fjerning av trafikkbom i Nedre Granåslia
Kirsti Tømmervold (Ap) spurte om status på bystyrets vedtak om å fjerne trafikkbommen i Nedre Granåslia. Kommunen sendte skiltplan til Statens vegvesen i mai, men vegvesenet avslo søknaden 18. juni. Begrunnelsen er at strekningen har for smal vegbredde og for dårlige siktforhold til å åpnes for biltrafikk uten større oppgraderinger, og at et gjennomkjøringsforbud uansett ville vært krevende å håndheve. Byråden vil innhente et kostnadsanslag for de nødvendige oppgraderingene.
Sigarettstumper og pant på avfallsbeholdere
Svein Otto Nilsen (INP) foreslo å innføre egne beholdere for sigarettstumper og panthyller på kommunens avfallsbeholdere, blant annet for å redusere forsøpling og øke gjenvinningen. Byråden er positiv til begge tiltak, men peker på utfordringer som kostnader til innkjøp og montering, brannsikkerhet og risiko for feilsortering. Byrådsområdet byutvikling skal først vurdere hvordan slike løsninger kan driftes.
Ønsker mer velvilje til privat vedlikehold av friområder
Kjetil Utne (H) fremmet et medlemsforslag om at kommunen bør legge bedre til rette for privat og frivillig vedlikehold av offentlige uteområder, med henvisning til en sak om Tonstadbrinken på Tiller, der kommunen har krevd at flere boligeiere fjerner plen, busker og installasjoner fra friareal de har tatt i bruk. Byråden viser til at kommunen allerede har et prosjekt for samarbeid med innbyggere om drift av grønne uterom, men skiller mellom samarbeid og privatisering av offentlig grunn. I eldre reguleringsplaner kan eiendomsgrenser fremstå vilkårlige, og byråden peker på at grunneiere i slike tilfeller kan søke kommunen om kjøp av areal – forutsatt at arealet omreguleres der det i dag er avsatt til friområde.