Ny skole på Sande ville krevd kjøp av 13 boliger – kommunedirektøren vil skrinlegge tomta
Alternativet var en seks etasjers skole med gesims på 26 meter og 14 kvadratmeter uteareal per elev. Begge deler vurderes som urealistiske, og hovedutvalget for kunnskap, barn og unge får saken 2. september.
Hovedutvalg for kunnskap, barn og unge i Sandefjord møtes i formannskapssalen onsdag 2. september klokka 18. To av sakene på lista er tunge: vurderingen av de to aktuelle skoletomtene i sentrum og øst, og bemanningssituasjonen i kommunens barnehager.
Sande eller Høgenhall
Skolesaken har vært på vandring lenge. I mars avviste både hovedutvalget for kunnskap, barn og unge og hovedutvalget for miljø- og plansaker anbefalingen om ny skolestruktur «slik den foreligger», og ba i stedet administrasjonen utrede to konkrete tomter hver for seg: dagens tomt for Sande skole, og Høgenhall. Vurderingen skulle komme til politisk behandling i september. I juni ble saken utsatt i alle organer den var innom, til slutt i kommunestyret med 33 mot 11 stemmer.
Nå ligger tomtevurderingen på bordet, og konklusjonen er tydelig: kommunedirektøren anbefaler at det ikke arbeides videre med dagens tomt på Sande.
13 boliger eller 26 meters gesims
Dagens skoletomt på Sande er 9,3 dekar. En skole for 500–600 elever krever anslagsvis 22–24 dekar. Regnestykket forklarer resten.
I det første alternativet er skolen tegnet i tre–fire etasjer med flerbrukshall, parkering på bakken og opp mot 30 kvadratmeter uteareal per elev. Prisen er at det trolig må erverves 13 boligeiendommer, anslått til 80 millioner kroner. Kommunedirektøren mener dette alternativet er det beste rent driftsmessig og pedagogisk, men vurderer det som «svært krevende» å gjennomføre.
I det andre alternativet er fotavtrykket minimert: tre etasjer undervisningsareal med en flerbrukshall oppå, til sammen rundt seks etasjer og en gesimshøyde på drøyt 26 meter, med 60 parkeringsplasser i kjeller. Da holder det med tre boligeiendommer, til rundt 18 millioner. Men utearealet krymper til 13–16 kvadratmeter per elev, og saksframlegget skriver rett ut at «høyde og volum på bygningsmassen vil kunne fremstå som voldsomt i dette området».
Til sammenligning anbefaler gjeldende veileder 50 kvadratmeter uteareal per elev. Et høringsforslag fra 2025 vil differensiere mellom urbane og rurale skolekretser, med henholdsvis 30 og 50 kvadratmeter. Sandefjord har lagt seg på å tilstrebe 30 kvadratmeter utenfor sentrum.
Uteareal på tak er vurdert og frarådet: det anses ikke som fullgod erstatning, blir «flate, kunstige og begrensende», og anbefales bare som kompenserende tiltak.
Høgenhall: sprengning, smale boliggater og dyrket mark
For Høgenhall er problemene av en annen art. Tomta er svært kupert, og hovedbygget er i det anbefalte alternativet plassert der det i dag ligger en kolle. Det betyr terrenginngrep og sprengningsarbeider til anslagsvis 10–15 millioner kroner.
Til gjengjeld ligger bygg og utearealer i all hovedsak på kommunal grunn, og flerbrukshallen kan plasseres slik at den kan deles med idrettslaget. Utearealet blir 14,5 dekar, som tilsvarer 29 kvadratmeter per elev ved 500 elever.
Atkomsten er den svake siden. Hovedatkomsten er tenkt via Gjekstadveien og Vokterveien, og Vokterveien beskrives som en relativt smal boliggate. Det samme gjelder Myreskauen. Et alternativ via Blåsteinveien i vest ville enten berøre dyrket mark eller gårdstunet som ligger mellom tomta og veien.
Det andre Høgenhall-alternativet forutsetter nettopp erverv av dette gårdstunet, til 15–20 millioner kroner, og omdisponering av 3,4 dekar mer dyrket mark. Det gir bedre uteareal – 35 kvadratmeter per elev – og bedre atkomst, men kommunedirektøren fraråder det, blant annet fordi flerbrukshallen da blir dårligere egnet for sambruk med idrettslaget.
Prislappene
En skole på Høgenhall som primært erstatter Gokstad og Helgerød, vil trolig måtte ta 450–470 elever, med en anslått byggekostnad på 450–470 millioner kroner. En skole på Sande som erstatter Byskolen, Sande og Unneberg, vil måtte ta 550–570 elever og koste 540–560 millioner.
I tillegg kommer 30–35 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak per skole. På Høgenhall gjelder det Årøveien, Lahelleveien, Myreskauen og Blåsteinveien, samt opprusting av stien mellom Vestaåsen og Blåsteinveien. På Sande gjelder det Sverdstadveien, Sandarveien, Dølebakken og Gokstadveien.
Motposten er driftsbesparelsene. Går kommunen fra fem til to skoler, er den årlige innsparingen på forvaltning, drift, vedlikehold og færre ansatte beregnet til 19–21 millioner kroner.
En detalj fra arkivet kan bli relevant: i 2003 solgte kommunen 36 dekar til Knatten gård for 10 kroner per kvadratmeter, om lag 200 meter nord for Sande-tomta. Blir arealene godtatt som utbyggingsgrunn, har kommunen rett til å kjøpe dem tilbake til samme pris justert for konsumprisindeks.
Ungdomsrådet vil ha kollektivtilbud
Ungdomsrådet behandlet tomtesaken i juni og vedtok en tilleggsuttalelse etter forslag fra Sara Wangberg. Rådet ser fordeler og ulemper ved begge: Sande ligger sentralt og nær Byskolen, men er en liten tomt omgitt av boliger. Høgenhall har større tomt og et idrettsanlegg å bruke, men ligger et stykke unna byen, slik at flere unge må ta kollektivtransport. Blir skolen bygget på Høgenhall, mener rådet et godt kollektivtilbud er nødvendig. Rådet ba samtidig om å få være med i den videre planleggingen.
Framdriften er stram og allerede forsinket. Med vedtak om struktur og tomtevalg i september 2026 er regulering satt til november 2026–juni 2028, detaljprosjektering og anbud til juni 2028–juni 2029, byggestart sommeren 2029 eller 2030 og ferdig skole i august 2031. Saksframlegget legger ikke skjul på at dette «er optimistisk».
Staten øker – kommunen trekker seg tilbake
Den andre tunge saken gjelder bemanningen i barnehagene, bestilt av et enstemmig kommunestyre etter regnskapsgjennomgangen for første tertial.
Konklusjonen er at alle barnehager i Sandefjord oppfyller pedagog- og grunnbemanningsnormen, men at kommunen har noe flere barn per ansatt enn landsgjennomsnittet, og flere enn både Larvik og Tønsberg. En kartlegging gjennomført sammen med Utdanningsforbundet og Fagforbundet i juni 2025 og juni 2026, med telling hver halvtime gjennom hele åpningstiden, viste at bemanningstettheten er lavest midt på dagen – når pauser, planleggingstid og møter faller sammen.
I finansieringen ligger et poeng verdt å merke seg. Kommunen bevilget selv 5 millioner kroner årlig til «toppet bemanning» i 2026 og 2027, og fikk 8,857 millioner i statlig tilskudd i 2026. Nå forventer kommunen at det statlige tilskuddet øker med 3,875 millioner kroner. Kommunedirektøren foreslår ikke å bruke pengene til mer bemanning, men å holde den samlede satsingen på dagens nivå – slik at 3,875 millioner av kommunens egne penger erstattes av statlige. Det frigjør 7,75 millioner kroner i kommunale midler i 2026 og 2027.
Kommunen fikk også 3,8 millioner kroner gjennom revidert nasjonalbudsjett 2026. Kommunedirektøren vurderer at formålet allerede er ivaretatt gjennom den kommunale bevilgningen, og foreslår at disse midlene ikke fordeles særskilt.
Innstillingen er at dagens bemanningssituasjon «samlet sett vurderes som forsvarlig», og at eventuelle ytterligere tiltak vurderes etter at pågående forsøk er evaluert i 2027. Ett av forsøkene, med styrket bemanning i plan- og møtetid, startet i august 2026 i fem private og tre kommunale barnehager.
Utvalget får i tillegg saker om temaplaner, om samarbeid mellom bibliotek og helsestasjon, og en rapport om vedtak fattet i utvalget første halvår. Møtet innledes med orienteringer om forebyggende oppfølgende team, skolemiljøteam, lesing og lek på Helgerød skole, og planverket.