Sandefjord vil ha statlige penger for å redde Oslofjorden – og understreker at lokalt selvstyre er «det viktigste perspektivet»
Torskebestanden er på randen av kollaps og den kjemiske tilstanden i fjorden vurderes som dårlig. Kommunen støtter regjeringens nye tiltaksplan, men tar et forbehold om strandsonen.
Ungdomsrådet i Sandefjord møtes i kantina i rådhuset mandag 31. august klokka 16.30. På programmet står arbeid med interpellasjoner til ungdommens kommunestyre, og tre saker til behandling – to av dem går videre til kommunestyret.
«Torskebestanden er på randen av kollaps»
Regjeringens forslag til ny Oslofjordplan for 2026–2030 er på høring med frist 15. oktober, og Sandefjord skal svare. Ungdomsrådet behandler saken og legger fram sitt forslag til innstilling for formannskapet.
Beskrivelsen av utgangspunktet i saksframlegget er dyster: tilstanden i Oslofjorden er fortsatt alvorlig, torskebestanden er på randen av kollaps, flere naturtyper er sterkt redusert, og den samlede kjemiske tilstanden vurderes som dårlig.
Presset kommer til å øke. Oslofjordens nedbørsfelt dekker nesten hele Østlandet og over halvparten av Norges befolkning. I de 26 kystkommunene rundt fjorden bor det drøyt 1,8 millioner mennesker – en fordobling siden tidlig på 90-tallet – og SSB venter om lag 2,1 millioner i 2050.
Planen har sju innsatsområder: redusere utslipp fra avløp, redusere avrenning fra landbruket, stanse nedbygging av strandsonen, restaurere naturverdier, redusere tilførsel av plast, søppel og miljøgifter, ivareta sårbare arter og fremme aktivt friluftsliv.
Kommunedirektørens innstilling støtter samtlige punkter, men med to gjennomgående forbehold. Det ene handler om penger: kommunen «understreker behovet for statlige støtteordninger og forutsigbare finansieringsløsninger for å håndtere de omfattende investeringene som kreves», særlig til avløp og nitrogenfjerning, og forventer at staten følger opp «også på selvkostområde avløp».
Det andre handler om hvem som skal bestemme. Kommunen støtter målet om å stanse nedbygging av strandsonen og beskytte gruntvannsområder, men legger til at den «understreker samtidig betydningen av lokalt selvstyre er det viktigste perspektivet, jamfør denne problemstillingen».
For jordbrukstiltakene mot avrenning av nitrogen, fosfor og partikler peker innstillingen på at de må utvikles i tett samarbeid med landbruket og «balanseres mot hensynet til matproduksjon og selvforsyning». Kommunen er positiv til restaurering av sjøørretbekker, ålegrasenger og marine naturtyper, og støtter nullfiskeområder og hummerfredningsområder.
Saksframlegget merker seg at den nye planen, i motsetning til forrige, ikke inneholder konkrete mål – de skal settes senere.
Fra over 30 planer til tre
Den andre saken gjelder tre nye temaplaner for barnehage, skole og oppvekst og helse. Bakgrunnen er at kommunalområdet Kunnskap, barn og unge har hatt et betydelig antall frittstående planer, satsinger og tiltak, noe som ga «mye aktivitet», men gjorde det krevende å få oversikt eller rapportere på faktiske resultater. Nå samles hovedprioriteringene i tre planer i stedet for over 30.
Saksframlegget er direkte om utfordringsbildet: kommunen «har store utfordringer på flere levekårsindikatorer som barnefattigdom, levekår, frafall, arbeidsledighet og uførhet».
Tre hovedmål er hentet fra kommuneplanens samfunnsdel: redusere utenforskap og øke deltakelse, styrke utdanning og læring gjennom livsløpet, og øke trygghet, livskvalitet og mulighet til å ivareta egen helse. Under hvert hovedmål ligger to til tre delmål, om blant annet språkmiljø, barnehagedeltakelse, grunnleggende ferdigheter, bekymringsfullt skolefravær, undervisningskvalitet og tidlig identifisering av risiko.
Poenget er å bytte styringsform. Planene beskrives som «en dreining fra intern aktivitetsstyring (hva organisasjonen gjør), til en mer brukerorientert resultatstyring (hva brukerne oppnår)». Begrunnelsen er at barn og familier ikke møter kommunen etter organisatoriske skiller – språk, fravær, helse, levekår og familieforhold henger sammen.
Kommunestyret blir bedt om å vedta mål- og delmålsstrukturen nå, før indikatorer og handlingsdel er ferdige. Det er et bevisst valg: uten en politisk forankret målstruktur først, er risikoen at eksisterende tiltak blir styrende for planene i stedet for omvendt. Indikatorene skal etter planen være klare rundt midten av oktober 2026.
226 tilskudd fra nærmiljøutvalgene
Den tredje saken er den årlige orienteringen om nærmiljøutvalgene, der alle 20 utvalg har rapportert inn aktivitet for 2025 og planer for 2026. Oversikten fordeler seg på 65 tiltak i regi av nærmiljøutvalget selv, 56 i samarbeid med andre aktører og 226 tilskudd til andre aktører.
Kommunedirektøren peker på at det kommunale driftstilskuddet til hvert utvalg har «stort potensiale til å utløse ytterligere midler», fordi utvalgene kan bruke kommunens penger som egenkapital i tilskuddsordninger som krever det. Utfordringen er at ordningen er for lite kjent blant innbyggerne, både når det gjelder deltakelse og muligheten for støtte. Etter ønske fra utvalgene har kommunen laget et felles søknadsskjema.
Hovedutvalg for kultur, idrett og fritid fatter endelig vedtak i den saken 1. september.