Tønsberg vil se tre trær fra hvert vindu
Trestrategien bygger på 3+30+300-prinsippet. Samtidig sier kommunen delvis nei til solkraftverk på dyrkbar jord.
Klima- og miljøutvalget i Tønsberg behandlet 31. august en trestrategi bygget på et forskningsbasert prinsipp med et navn som er lett å huske: 3+30+300.
Tre delmål og en analyse av byområdet
Prinsippet handler om hvor mye tre og grønt en innbygger skal ha rundt seg – trær synlige fra boligen, kronedekning i nabolaget, og avstand til nærmeste grøntområde. Kommunen har fått laget en egen 3+30+300-analyse av Tønsberg byområde.
Strategien har tre delmål: å ta vare på eksisterende trær, plante trær for framtiden, og styrke kunnskap og samarbeid om treforvaltning.
Bakgrunnen er at trebestanden er under økende press fra fortetting, utbygging og teknisk infrastruktur. Trær regnes som en sentral del av kommunens blågrønne infrastruktur.
Fem veiledningsdokumenter følger saken: planteliste for Tønsberg by, veileder for treplanting i middelalderbyen, veileder for arbeid nær kommunens trær, og veileder for søknad om beskjæring eller felling på kommunal og privat grunn.
Strategien følger opp handlingsplanen for økt biologisk mangfold fra 2023 og de forsterkede naturmålene i samfunnsdelen vedtatt i 2026.
Solkraftverket kolliderer med kommunens egen arealstrategi
NVE sendte 25. juni meldingen om Rom solkraftverk på høring. Tønsberg støtter i hovedsak utredningsprogrammet, men har flere merknader – og den viktigste handler om timing.
Etter at meldingen ble skrevet vedtok Tønsberg ny samfunnsdel med arealstrategi, i april 2026. Der står det at fornybar energiproduksjon skal lokaliseres til områder med lite biologisk mangfold og lite friluftskonflikt, «i hovedsak på grå arealer, tak- og veggflater».
Området der solkraftverket planlegges er noe helt annet: det er avsatt til LNF, ligger innenfor hensynssone H570 for bevaring av kulturmiljø, består i dag av skog, og hele arealet er registrert som dyrkbar jord.
Kulturlandskapet har vært vist som verdifullt siden kommuneplanens arealdel fra 1991. Kommunen anbefaler at det utarbeides en egen fagrapport om påvirkningen på kulturmiljøet.
Vegetasjonsskjermen holder ikke
En teknisk innvending går rett på tallene i meldingen. Tiltakshaveren har planlagt en minimum 15 meter bred vegetasjonsskjerm av eksisterende skog, med en buffersone på fem meter inn mot solkraftverket.
Kommunen peker på at skogen i området blir 25–30 meter høy når den er utvokst, på grunn av høy bonitet. Sikkerhetssone mot vindfall oppnås ikke uten 30–40 meters buffersone mellom skogen og solpanelene.
Med andre ord: skjermen som skal skjule anlegget kan velte over det.
Utvalget behandlet i alt elleve saker, blant dem høringsuttalelser til endringer i gjødselbruksforskriften og til tiltaksplanen for Oslofjorden 2026–2030, årsrapporter fra tre vannområder, en orientering om bærekraftig deponering av snø, og tildeling av restmidler fra klimafondet til lag og foreninger. Utvalgsleder er Øyvind Johnsen.