Tønsberg vil ta 200 kroner for å kjøre ut rullator og dusjkrakk
Hjelpemiddeltjenesten kjører i dag ut rundt 40 enkle hjelpemidler i uka som brukerne kunne hentet selv. Nå foreslås egenbetaling – ikke for pengenes skyld, men for å korte ned ventetiden.
Utvalg for mestring, helse og velferd i Tønsberg møtes i kommunestyresalen i rådhuset tirsdag 1. september klokka 19. Seks saker står på lista, fra en ny egenandel i hjelpemiddeltjenesten til kommunens høringssvar på en fersk NOU om framtidens velferdskommune.
200 kroner for utkjøring
Kommunedirektøren innstiller på å innføre egenbetaling for utkjøring og innhenting av hjelpemidler til korttidsutlån, med en sats på 200 kroner. Saken avsluttes i utvalget, og eldrerådet behandler den dagen før.
Begrunnelsen handler mer om kapasitet enn om penger. Hjelpemiddeltjenesten, som Tønsberg driver som vertskommune for både Tønsberg og Færder med ti årsverk, opplever økende press. Innbyggere og samarbeidspartnere melder om lang ventetid på utlevering.
Tjenesten fører ingen statistikk over hvor mange oppdrag som kunne vært håndtert av folk selv, men anslår rundt 40 i uka. Det dreier seg om enkle hjelpemidler som får plass i en vanlig personbil og ikke krever hjelpemiddeltekniker: toalettforhøyer, toalettstol, dusjstol eller -krakk, badekarbrett, rullator, rullator med underarmsstøtte og manuell rullestol. Til sammenligning ble det registrert 1 802 korttidshjelpemidler på utlån i 2025, mot 1 726 året før.
«Det påberegnes ikke at tiltaket vil gi vesentlige inntekter for kommunen», heter det i saksframlegget. Gevinsten skal ligge i at teknikerne frigjøres til det som faktisk må monteres, og at ventetiden går ned for alle – også for dem som fortsatt trenger levering.
Innføres egenandelen, skal kommunen samtidig gjøre det lettere å hente selv, blant annet ved å utvide åpningstidene noen dager i uka og innføre en «pakkeboks»-løsning. Saksframlegget viser til at andre kommuner har erfart at betalingsevnen kan bli et problem for noen, og legger opp til at det skal utvises skjønn og gis fritak ved behov.
Satsen ligger på linje med Kragerø, som tar 200 kroner. Bærum tar 288 kroner, Horten 120. Hjelpemidler ved varig behov, altså over to år, dekkes gjennom folketrygden og NAV hjelpemiddelsentral, og der kan kommunen ikke ta egenandel.
«Pilotsyken» i norske kommuner
Utvalget skal også godkjenne kommunens høringssvar til NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen, med frist 12. september.
Utredningen kommer fra innovasjons- og samskapingsutvalget, oppnevnt i oktober 2024 med utgangspunkt i Bo trygt hjemme-reformen. Diagnosen er velkjent: flere eldre, færre i yrkesaktiv alder, færre å dele pårørendeoppgavene på, og samtidig voksende behov i yngre aldersgrupper.
Tre hovedgrep foreslås: et målrettet samfunnsoppdrag på tvers av sektorer, et felles praksisnært innovasjonsprogram med en årlig ramme på 2 milliarder kroner, og et nasjonalt skaleringsfond for kommunale løsninger på 1 milliard kroner i året i ti år.
Utvalgets kritikk av dagens system er skarp. Tilskuddsordningene preges av manglende langsiktighet og for lite innovasjonsfokus, midlene avgrenses til tidlig fase, og kommuner og organisasjoner bruker mye tid på å søke og rapportere. Innovasjonsarbeidet er ifølge utvalget preget av «pilotsyken» – eksperimentering og pilotering på bekostning av implementering og skalering.
Tønsberg svarer med sitt eget avslag
Tønsberg støtter hovedretningen, men med forbehold – og illustrerer poenget med en egen erfaring. Kommunen har utviklet digital hjemmesykepleie og søkte tilskudd fra helseteknologiordningen for å skalere tiltaket. Søknaden ble avslått, med den begrunnelsen at flere kommuner måtte søke sammen. Et skaleringsfond må derfor ha enkle søknadsprosesser og rom for at en kommune videreutvikler løsninger alene, mener Tønsberg.
Kommunen advarer også mot at forslagene skal gjennomføres innenfor eksisterende rammer: «Det kan imidlertid være krevende å realisere et slikt samfunnsoppdrag innenfor eksisterende rammer.»
To presiseringer går igjen i høringssvaret. Pårørendes innsats «må være et supplement til, og ikke en erstatning for, nødvendige offentlige tjenester». Og frivillige kan være et verdifullt supplement, men «kan ikke erstatte lovpålagte tjenester eller nødvendig fagkompetanse».
Kommunen mener dessuten at barn og unge kunne vært tydeligere løftet fram i utredningen, og foreslår at det bør ses på ordninger for å dele gevinstene av forebygging mellom kommune, spesialisthelsetjeneste og andre instanser – siden den som bærer kostnaden i dag ikke nødvendigvis får gevinsten.
Ti av tjue pleieassistenter tar vakter
Utvalget får også evalueringen av pleieassistentordningen, som formannskapet bestilte i januar 2024. Ordningen bygger på et kurs NAV tilbyr sammen med Fønix: fire uker teori, deretter åtte uker praksis i Tønsberg kommune.
Tjue kandidater har gjennomført to puljer, i 2025 og 2026. Ti av dem er rekruttert som tilkallingsvikarer som aktivt takker ja til vakter. Én har begynt på «fagbrev på jobb» for å bli helsefagarbeider.
Forskjellen mellom de to puljene er markant. I den første, der NAV og Tønsberg læringssenter i hovedsak sto for utvelgelsen og hovedvekten lå på personer som sto utenfor arbeidslivet, falt seks av ti fra: tre sluttet tidlig, tre gjennomførte ikke praksisperioden. Fire fikk rammeavtale, og bare to av dem har tatt mange vakter.
I den andre puljen, der virksomhetene i Mestring og helse var med i hele utvelgelsen og hovedvekten lå på fremmedspråklige og integrering, fikk åtte av ti rammeavtale. Én sluttet fordi vedkommende fikk annen jobb, og én fikk praksisperioden forlenget med åtte uker på grunn av behov for mer språkpraksis.
Evalueringen er ærlig om kostnadssiden: veiledningen av kandidatene gir merarbeid for de ansatte på avdelingene, og kandidatene har «i varierende grad vært en ressurs inn i helsetjenesten». Kommunedirektøren konkluderer med at grunnlaget for å si om ordningen har svekket eller styrket fagkompetansen, foreløpig er for tynt.
Ingen av kandidatene har inngått avtale om fast helgestilling. De aktuelle vil bli oppfordret til å søke.
I tillegg står et kommunalt forebyggingsprogram, en statusrapport om integreringsarbeidet for flyktninger og kvalitetsmeldingen for Mestring og helse 2025 på sakslista.