En sykepleier har råd til 20 prosent av boligene i Tønsberg
Representanten ville ha utbyggingsavtaler brukt boligsosialt. Kommunedirektøren peker heller på bruktmarkedet.
Pernille L. Skovly stilte i november 2025 fire spørsmål til kommunedirektøren i Tønsberg om boligsosial politikk. Svaret kommer til utvalget for plan og bygg 4. september.
Tallet i forespørselen
Forespørselen bygger på et tall fra kommunens egen boligplan: sykepleierindeksen viser at en sykepleier uten annen gjeld bare har råd til å kjøpe 20 prosent av boligene i kommunen.
«Det er lett å tenke at «vanskeligstilte» er en liten og særskilt gruppe», heter det i forespørselen. Realiteten er ofte unge voksne, barnefamilier med lav inntekt, eldre med lav pensjon og personer med helseutfordringer – mange med fast jobb som betaler husleie hver måned, men ikke får lån i ordinær bank.
Forespørselen peker på at boligplanen lister opp tre virkemidler – utbyggingsavtaler, bestemmelser i arealplanen og bruk av kommunale tomter – men at Tønsberg i liten grad har brukt utbyggingsavtaler boligsosialt. «Dette er en tapt mulighet.»
Det vises til tre kommuner som gjør det: Verdal med borettslagsboliger og kommunen som tilviser, Oslo med systematisk bruk forankret i kommuneplanen, og Bergen med metoder for å hjelpe beboere i kommunale boliger over i eid bolig.
Kommunedirektørens forbehold
Svaret bekrefter at utbyggingsavtaler kan være relevante, men omgir muligheten med begrensninger.
En utbyggingsavtale er frivillig – kommunen kan ikke kreve at den inngås, og kan ikke inngå bindende avtale før planen er vedtatt. Det er krav til forholdsmessighet, og avtalen kan ikke ha karakter av myndighetsmisbruk.
Skal utbyggingsavtaler brukes mer aktivt boligsosialt, «fordrer det med andre ord at det nedfelles flere krav fra kommunen på dette tema i planer, og at kommunen prioriterer ressursbruk i de aktuelle utbyggingene». Kommunedirektøren legger til at det er et lokalpolitisk handlingsrom for å prioritere det.
Anbefalingen peker en annen vei
Kommunedirektørens egen anbefaling har i senere tid vært at kommunen i de fleste tilfeller bør anskaffe boliger i bruktboligmarkedet.
Begrunnelsen er praktisk: bruktmarkedet gir større fleksibilitet og lar kommunen dekke behov fortløpende, mens nybyggprosjekter innebærer stor usikkerhet om når utbyggingen faktisk skjer. Prisnivået er dessuten betydelig lavere.
Det er likevel en utfordring i bruktmarkedet også: det har vært vanskelig å finne egnede familieboliger innenfor de økonomiske rammene.
Advarsel mot rekkefølgekrav
Boligsosiale rekkefølgekrav er til en viss grad mulige, men forplikter ikke kommunen til å bidra – det skjer først ved en eventuell utbyggingsavtale.
Kommunedirektøren anbefaler «stor forsiktighet» med å bruke slike krav dersom kommunen ikke har høy sannsynlighet for faktisk å benytte dem, fordi det vil skape usikkerhet og manglende forutsigbarhet for utbyggeren.
Gjennom bransjedialog har kommunen signalisert at kjøp i nybyggprosjekter først og fremst er aktuelt der det bygges i umiddelbar nærhet til kommunalt bemannede baser.
Fem planer på lista
Utvalget behandler også sluttbehandling av detaljreguleringene for Stangsåsveien og Tareveien, planinitiativ for Træleborgodden, endring av reguleringsplanen for Råel syd, og forlengelse av en midlertidig dispensasjon fra idrettsformål i Bergsåsveien.
Møtet holdes i kommunestyresalen i Tønsberg rådhus fra klokka ni.