Askøy krever egen politistasjon på øya: én bro og én tunnel er hele fastlandsforbindelsen
Politiet skriver at det blir «tilpasset politistasjon i Bergen sør, Øygarden og/eller Askøy». Kommunen forutsetter i høringssvaret at den blir liggende hos dem – og peker på kø i tunnelen som beredskapsrisiko.
Råd for personer med funksjonsnedsettelse i Askøy møttes i formannskapssalen mandag 24. august, fra klokka halv tre til tjue på fire. Rådet vedtok enstemmig kommunens høringssvar om endringene i organisasjonsstrukturen for de geografiske driftsenhetene i Vest politidistrikt. Svaret skal sendes innen høringsfristen 1. oktober.
Ordet er «og/eller»
Kjernen i uttalelsen er én formulering fra politiets eget høringsdokument. Politiet skriver at det vil bli videreført tilpasset politistasjon «i Bergen sør, Øygarden og/eller Askøy».
Kommunen lar ikke det stå. «Askøy kommune forutsetter at det blir lokalisert en tilpasset politistasjon på Askøy, og ser fram til et nærmere samarbeid om innholdet i denne», heter det i høringssvaret. Stasjonen bør etter kommunens syn ligge i et av senterområdene sentralt på øya.
Kommunen ber samtidig om å bli involvert tidlig i spørsmålet om hva stasjonen faktisk skal brukes til – tilstedeværelse, kontordager og innhold – og skisserer selv hva den kunne være: et lokalt kontaktpunkt som tar imot meldinger fra innbyggerne, gir veiledning om polititjenester og fungerer som base for forebyggende arbeid.
Sårbarheten ved å være øy
Under overskriften «spesifikke synspunkt» står den mest konkrete innvendingen mot å flytte ressurser bort fra kommunen.
«Som øykommune er Askøy spesielt sårbar med innfartsåre som går gjennom tunnel og over bro. Denne strekningen er sterkt trafikkert, og kødannelse kan fort gi betydelig økt responstid dersom base for utrykning er plassert utenfor kommunen.»
Kommunen ber om at planleggingen kompenserer for denne risikoen, og at det lages klare planer for hvordan politiet raskt kan ha ressurser på plass dersom fastlandsforbindelsen stenges – både ved planlagt og plutselig stenging.
Vil ha tall å måle med
Et annet punkt handler om etterprøvbarhet. For å kunne dokumentere hvilken effekt omorganiseringen faktisk får, ber kommunen om jevnlig rapportering på målbare kriterier: utvikling i anmeldt kriminalitet fordelt på type, gjennomsnittlig responstid, antall patruljebesøk, antall forebyggende møter, antall bekymringssamtaler og innbyggernes opplevde trygghet.
Kravet ellers er nøkternt formulert, men tydelig: dagens tilgjengelighet må opprettholdes, og responstiden bør etter omorganiseringen ligge minst på dagens nivå. Kommunen har «forståelse for at politiet har behov for å benytte ressursene mer effektivt», men understreker at endringene ikke må gi et svekket tilbud.
SLT-modellen må overleve omleggingen
En stor del av høringssvaret handler om det forebyggende samarbeidet om barn og unge, som i Askøy er organisert etter SLT-modellen.
Kommunen advarer mot hva som skjer om samarbeidet svekkes: «Alternativet til SLT-modellen vil være mer ad-hoc samarbeid fra sak til sak, og man risikerer å miste felles oversikt og forståelse for status og utvikling i barne- og ungdomspopulasjonen.» Forutsetningen for at modellen virker, er at både kommune og politi setter av ressurser og faste kontaktpersoner.
Dagens modell for politirådet er to møter i året, der det ene er felles med Øygarden.
Kommunen trekker også fram et praktisk samarbeid som fungerer i dag og som den vil beholde: brannvesenet har enkelte medarbeidere i politiet som kan kontaktes direkte per telefon eller e-post, uten å gå via operasjonssentralen. Det beskrives som «svært nyttig», og kommunen ber om at ordningen formaliseres med en dedikert kontaktperson. Den ber i tillegg om mer samøving mellom nødetatene.
Frivilligsentralen skal flytte
Rådet fikk to orienteringer i møtet. Sektorsjef for kultur, idrett og næring Marius Fevang Thorstensen og leder for eiendom Vibeke Eriksen orienterte om flyttingen av Kleppestø frivilligsentral til FYSAK-hallen på Myrane. Leder for tjenester til utviklingshemmede Gun-Hilde Andal orienterte om BPA – brukerstyrt personlig assistanse.
Blant referatsakene ligger flere høringer med direkte betydning for rådets område: Helsedirektoratets utredning om å styrke barn og unges rettssikkerhet ved tvangsbruk i psykisk helsevern, kommunale botiltak med døgnbemanning ved omsorgsovertakelser, ny nasjonal faglig retningslinje for barn født premature og andre nyfødte med økt risiko for nevrologiske senfølger, deltakelse i varig tilrettelagt arbeid etter fylte 67 år, og forslaget om å legge om barnetillegget til uføretrygd.
Fire av fem medlemmer møtte, med Janne Kjellevold Midtbø (MDG) som møteleder. Det var ingen innleverte spørsmål til eventuelt.