To hjortevald i Stad mener kalvekvoten ikke passer terrenget
Borgundvåg har sett sju kalver siden 2018. Kommunen tildeler kalv til alle uansett.
To hjortevald på Ytre Stadlandet har klaget på fellingsløyvene de fikk for jakta 2026. Begge mener tildelingen ikke gjenspeiler hvilke dyr som faktisk finnes i terrenget deres. Samfunnsutvalet behandler klagene 2. september.
Samme argument fra begge
Borgundvåg og Tungevåg beskriver terrenget likt: karrig og åpent, med begrensede beiteressurser og lite skog. Området fungerer derfor verken som kalvings-, brunst- eller overvintringsområde. Hjorten er der tidlig i jakta, før den trekker mot mer egnede områder lenger inn i fjordsystemet.
Borgundvåg fikk tildelt kalv, spissbukk og voksen bukk, og vil bytte kalven mot bukk. Valdlederen viser til at det sist ble sett og skutt kalv i 2022.
Tungevåg fikk kalv, kolle og spissbukk, og vil bytte både kalv og kolle mot bukk. Der er det ikke sett eller skutt kalv siden 2021. Valdlederen spør også om kommunen forskjellsbehandler, siden nabovaldet Eltvik får tildelt mer bukk.
Kalv til alle
Kommunens svar på kalvespørsmålet er prinsipielt. I 2026 er det ingen vald i Stad som ikke får tildelt kalv.
Begrunnelsen er et forvaltningsmål: kommunen ønsker å øke snittalderen i hjortebestanden, og det forutsetter at en stor andel kalv tas ut årlig. Kalv tildeles derfor alle vald, uavhengig av om de ser den eller ikke.
Unntak har vært gjort, men er sjeldne – normalt for ett eller to år, for vald med få løyver, lange registreringsrekker og et ønske om å øke kolleandelen. Og bare i år der det på tildelingstidspunktet var åpnet for fri kalveskyting.
Registreringene avgjør
Kommunen viser til at vald på Ytre Stadlandet som har gode registreringer av sett hjort og vårtelling, og som kan dokumentere mye bukk, får tildelt mer bukk enn resten av kommunen. Borgundvåg er ett av dem: valdet har ikke fått tildelt kolle siden 2022.
Borgundvåg har registrert sett hjort siden 2018 med unntak av 2019, og har 15 til 35 jaktdager i året. Om lag 20 prosent av de sette dyrene er kolle, og sju kalver er registrert siden 2018. Fordi valdet ser koller, er muligheten for kalv til stede, og kommunedirektøren vil ikke endre kalveløyvet.
Tungevåg har svakere tallgrunnlag: registreringer bare i enkeltår, til sammen 22 jegerdager over fire år, med atten sette dyr. Valdet ligger derfor i den nøytrale tildelingskategorien, der tildelingen rullerer mellom de voksne kategoriene fra år til år.
I 2026 ble ett bukkeløyve endret til kolleløyve, tre år etter forrige gang valdet hadde kolle. Kommunen påpeker at Tungevåg har hatt bukkeløyve to år på rad – mer enn andre vald i samme kategori – nettopp fordi valdet har gjennomført registreringer og ligger i et område med mer bukk enn kolle.
Sammenligningen med Eltvik
Om forskjellsbehandlingen viser kommunen til at Eltvik har registrert sett hjort siden 2015, med mellom ti og 54 jegerdager årlig, men at det sees svært lite dyr.
Kommunedirektøren innstiller på at ingen av klagene tas til følge. Statsforvalteren er klageinstans for vedtak etter hjorteviltforskriften.
Fire hjortesaker på ett møte
Utvalget behandler også forskrift om restlysforsterkende og termiske siktemidler ved hjortejakt, forskrift om jaktåpning med minsteareal og fellingsavgift, og tilskudd til pilotprosjektet om termiske droner for å kartlegge bestandsstruktur og tetthet for rådyr og hjort.
På lista sto videre klage på vedtak om skadefellingsløyve på grågås, klage på avslag om deling etter jordloven på Stadlandet, og lokal forskrift om gebyr for søknad om handel med fyrverkeri.