Stad styrer arealbruken etter fire ulike planar – den eldste hadde planperiode fram til 2014
Sju år etter kommunesamanslåinga har Stad framleis separate arealdelar frå Vågsøy, Eid og Selje. No skal dei bli éin, i eit arbeid kommunedirektøren varslar blir «omfattande og ressurskrevjande».
Stad eldreråd møtest i kommunestyresalen i rådhuset på Nordfjordeid måndag 31. august klokka ti. To saker skil seg ut på sakslista: ei orientering om arbeidet med kommuneplanen sin arealdel, og høyringa av den første kommunedelplanen for naturmangfald i kommunen.
Fire planar, ulik alder
Stad kommune har i dag fire separate arealdelar, vedtekne i dei tidlegare kommunane mellom 2002 og 2022:
Arealdelen for Vågsøy hadde planperiode 2002–2014. Arealdelen for Eid gjeld 2015–2027, og arealdelen for Selje 2017–2029. I tillegg kjem kommunedelplanen for sjøareal for Stad, 2022–2034.
Kvar av dei har eige plankart, eigne føresegner og eiga planskildring, «med ulik oppbygging og detaljeringsgrad». Hovudprioriteringa i det nye planarbeidet er difor først og fremst å samle dei i éin felles plan med eit konsistent detaljeringsnivå, tilpassa gjeldande lovverk.
«Arealdelen kan ikkje løyse alle lokale utviklingsønske»
Saksframlegget inneheld ei nøktern skildring av korleis handlingsrommet i arealplanlegginga har endra seg.
«Tidlegare var arealplanlegging i større grad eit verkemiddel for å leggje til rette for utvikling, medan planlegginga i dag også handlar om å forvalte avgrensa arealressursar og balansere utviklingsbehov mot omsynet til natur, klima og andre viktige verdiar», heiter det. Nasjonale og regionale føringar har blitt tydelegare på naturmangfald, jordvern, klima, transport og strandsone, og det påverkar det lokale handlingsrommet.
Konklusjonen er formulert utan omskriving: «Arealdelen kan derfor ikkje løyse alle lokale utviklingsønske, og kan heller ikkje åleine sikre at ønskte tiltak blir gjennomførte.»
Kommunedirektøren varslar samtidig at arbeidet blir omfattande og ressurskrevjande, både på grunn av kompleksiteten, den lange tidshorisonten og «potensielle interessekonfliktar». Det vil krevje betydelege interne ressursar over tid og behov for ekstern fagkompetanse. Difor blir det «særleg viktig framover at ambisjonane for planarbeidet er tilpassa kommunen si gjennomføringsevne og dei ressursane som er tilgjengelege».
Klart språk som eige mål
Eitt av krava kommunen set til den nye planen, handlar om språk. Føresegnene – lovteksten til plankartet, som er juridisk bindande – «skal vere oversiktlege, med eit klart og tydeleg språk». Målet er formulert med tanke på brukarane: «Det skal vere enkelt for innbyggarane og næringslivet å finne ut kva som er mogleg og ikkje mogleg å gjere på eigedommar i Stad.»
Samfunnsdelen av kommuneplanen, som legg dei overordna måla til grunn, blei vedteken av kommunestyret 18. juni 2026. No går arbeidet over i den formelle planprosessen, der første steg er eit planprogram. Planutvalet held ein arbeidsverkstad i denne møterunden, og innspela derfra skal inn i utkastet til planprogram, som kjem til politisk behandling i oktobermøtet før det blir sendt på høyring.
Første naturmangfaldplan
Den andre saka gjeld kommunedelplanen for naturmangfald 2026–2038, som no skal ut på seks vekers offentleg ettersyn. Det blir den første heilskaplege planen for naturmangfald i Stad.
Saksframlegget er tydeleg på at planen ikkje utvidar pliktene til kommunen: han «medfører ingen auka forpliktingar når det gjeld å ta omsyn til overordna nasjonale eller regionale miljøinteresser, men følgjer opp det ansvaret som norske kommunar allereie er forplikta til å ta».
Arbeidet starta våren 2025. Planprogrammet blei lagt ut på høyring i juni same år, og etter ein politisk arbeidsverkstad i formannskapet i september blei det vedteke av kommunestyret 23. oktober 2025. Ein ny arbeidsverkstad blei halden i planutvalet i april 2026.
Formannskapet har mynde til å leggje planen ut til offentleg ettersyn, medan kommunestyret gjer det endelege vedtaket etter høyringa. Både eldrerådet, ungdomsrådet og rådet for menneske med nedsett funksjonsevne får saka til uttale først.
Synsfeltutfall og velferdskommunen
Blant referatsakene ligg fleire høyringar av interesse for eldrerådet. Ei gjeld revisjon av kapittel 4 i Førarkortrettleiaren, om synsfeltutfall. Ei anna gjeld NOU 2026:6 «Den nye velferdskommunen», og ei tredje utviklingsplanen for Helse Førde HF 2026–2041.
Rådet har òg fått invitasjon til den nasjonale konferansen for eldreråd 15. og 16. oktober 2026. På referatlista står i tillegg planendringar for Kjøde næringsområde og for Stad skipstunnel.
Fagleiarane Roar Sætre og Gry Leikanger orienterer om plan og byggesak i møtet.