Naboene i Austrheim viser til et løfte kommunen ga i 2019
Det var «heilt sjølvsagt» at veistandarden skulle heves og veilysene komme. Nå bygges fjorten boliger uten fortau.
Formannskapet i Austrheim startet møtet 27. august med befaring på Kalandsneset. Saken som ventet dem gjelder to naboklager på byggetillatelsen til fjorten boenheter på gbnr. 130/183.
Sitatet fra 2019
Den ene klagen bygger på noe kommunen skrev til de samme naboene for sju år siden. Som svar på en klage av 13. mai 2019 skrev Austrheim kommune:
«Austrheim kommune vil setja krav i samband med eit eventuelt sal av kommunal bustadtomt, men og i byggjesaka for veg og bygging av hus på kommunal tomt her, om heving av vegstandar forbi dykk. Det er heilt sjølvsagt. Det er og sjølvsagt at kommunen overtek og får på plass nye veglys langs den kommunale vegen her til dei nye husa før dei kan få bruksløyve og eller ferdigattest.»
Byggetillatelsen som ble gitt 29. mai 2026 stiller krav om at adkomstveien fra Vardevegen fram til feltet skal nyasfalteres og settes i stand, og at det etableres tre fartshumper langs Kalandsneset.
Klagerne mener det ikke er nok: de krever fortau hele veien og veilys langs den strekningen der det i dag mangler. «Tre fartshumpar og ny asfalt øker ikkje trafikksikkerheten for oss som bur i området, fortsatt smal veg», skriver de, og peker på at kommunen har ord på seg for å være en trafikksikker kommune.
Åtte boliger ble til seksten, så fjorten
Klagerne opplyser at de i 2019 fikk beskjed om at åtte boliger var planlagt. I juni 2025 ble de overrasket da utbyggeren la ut prospekt på Finn med seksten boliger. Nå er tallet fjorten.
«To bueiningar mindre vil ikkje tryggja sikkerheten her», skriver de.
Klagen tar også opp avløp. Klagerne viser til at det i mange år har vært kloakk på avveier i Søre Fonnesvågen, og ber kommunen ta vannprøver før flere boliger knyttes til – området brukes både til båtliv og bading.
Den andre klagen er juridisk
Den andre naboklagen, fra eieren av 130/141, angriper vedtaket på åtte punkter, og er formulert som en anførsel om at saken ikke er tilstrekkelig opplyst.
Første punkt gjelder hjemmelen for en gangforbindelse: i tidligere reguleringsplan var det vist gangforbindelser i området, men i gjeldende plan kan klageren ikke se at det er fastsatt offentlig gangforbindelse mellom de aktuelle eiendommene. Klageren ber kommunen dokumentere plangrunnlaget med konkrete henvisninger til plankart og bestemmelser.
Klageren stiller også spørsmål ved kommunens beskrivelse av passasjen som en etablert ferdselsåre for allmennheten, og mener området i hovedsak har fungert som adkomst til VA-anlegg og pumpestasjon, mens den etablerte ferdselen har gått via en sti sør i området.
Om bygg 3 skriver klageren at det legges stor vekt på at det er redusert til én etasje, men at den reelle ulempen er plasseringen: om lag tolv meter fra hus og terrasse, og atten meter bredt.
De siste punktene gjelder grunnforholdene. Klageren beskriver oppfylte masser og myrholdig grunn, vannansamlinger ved nedbør og tegn til setninger over tid, og ber om innsyn i geotekniske rapporter og overvannsplaner.
Videre til Statsforvalteren
Kommunedirektøren innstiller på at ingen av klagene tas til følge. Saken sendes da til Statsforvalteren i Vestland for endelig avgjørelse, etter plan- og bygningsloven § 1-9.
Befaringen startet klokka ni på Kalandsneset, og formannskapet reiste deretter til kommunehuset i Sætremarka. Møtet varte til halv fire.