Fire av ti utrykninger for brannvesenet i Fitjar er helseoppdrag
Kommunen har ingen ambulansestasjon. Mediantiden for ambulanse er nær dobbelt så lang som landsgjennomsnittet.
Over 40 prosent av alle utrykninger for Fitjar brann- og redningstjeneste er helseoppdrag. Formannskapet behandler sluttrapporten fra prosjektet som kartla dette, 26. august.
Ordningen som endret karakter
Akutthjelperordningen ble opprettet for å styrke den akuttmedisinske beredskapen der ambulansen kan bruke lang tid. Brannmannskap med førstehjelpsopplæring skulle kunne starte livreddende tiltak mens man venter – som et supplement til ambulanse og legevakt, ikke en erstatning.
Rapportens sentrale poeng er at ordningen har endret karakter. Det som opprinnelig var ment for livstruende hendelser, brukes nå i større grad til andre helseoppdrag: bærehjelp, transportoppdrag, og «oppdrag som i praksis kompenserer for manglande kapasitet i ambulansetenesta».
Stiftelsen Norsk Luftambulanse har siden 2009 gitt opplæring til brannvesen over hele landet gjennom prosjektet «Mens vi venter på ambulansen». En utfordring rapporten peker på, er at ordningen i stor grad ble etablert gjennom avtaler med stiftelsen, mens det i mindre grad ble inngått formelle avtaler med helseforetakene.
En forskningsstudie fra Midt-Norge viser at om lag 8 200 ansatte i kommunale brann- og redningstjenester var aktive i ordningen i 2023, mest utbredt i distriktskommuner.
27,7 minutter
Fitjar har ingen ambulansestasjon. Ifølge Samhandlingsbarometeret er median responstid for ambulansetjenesten i kommunen nær dobbelt så lang som i nabokommunene og landsgjennomsnittet. Mediantiden for utrykninger til Fitjar er 27,7 minutter.
Konsekvensen beskrives konkret i rapportens omtale av kommunen: brannvesenet må ofte håndtere akutte situasjoner alene over lengre tid, og får jevnlig forespørsler om oppdrag som går ut over den definerte akutthjelperrollen – pasienttransport og medisinske undersøkelser de ikke har utstyr til.
Det gir merutgifter, utfordrer restberedskapen, og stiller store krav til psykososial oppfølging av mannskapet.
Inntektssystemet regner ikke med dette
Et strukturelt poeng i rapporten: brann- og redningstjenesten inngår ikke i inntektssystemets ordning for utgiftsutjevning. Systemet legger dermed til grunn at kommunene har omtrent like kostnader til tjenesten, uavhengig av demografi og geografi.
Rapporten viser det motsatte – omfanget av helseoppdrag ser ut til å øke med avstanden til ambulansestasjon.
Hva formannskapet bes om
Innstillingen har tre ledd: å ta rapporten til orientering, å be kommunedirektøren starte en ROS-analyse av den akuttmedisinske beredskapen i samarbeid med Helse Fonna, og å samarbeide videre med kommunene i regionen om en avtale som bedre regulerer forholdet mellom akutthjelperordningen og ambulansetjenesten.
Prosjektet ble gjennomført sammen med Stord, Bømlo og Kvinnherad, fikk 600 000 kroner i skjønnsmidler fra Statsforvalteren, og ble sluttrapportert i januar.
Ti saker
Formannskapet behandler også høringen om forskrift om tilfluktssteder, reguleringsplanen for E39 Ådland–Svegatjørn, regionstrategi Sunnhordland 2040, ny gebyrforskrift for vann og avløp, ny hovedplan for avløp, og ramme for lokale lønnsforhandlinger.
Møtet starter med befaring hos Kråko Utvikling på Port Steingard klokka ett. Ordfører er Wenche Tislevoll.